Kompetanse for ALLE ansatte i KBU

Her skisseres kompetanse som er relevante for ALLE ansatte i KBU. Den gjelder derfor alle som jobber i barnehage, skole, SFO, helsestasjon og skolehelse, barnevern, PPT, fysio- og ergoterapi, avlastning, psykisk helse og alle øvrige ansatte i Oppvekst og Helse.

Utskriftsvennlig versjon av kompetanserammeverket ALLE (PDF, 347 kB)

Verdigrunnlag

Alt arbeid med barn og unge skal preges av et positivt og kjærlig syn på dem, deres familier og andre i laget rundt dem. Gjennom vårt arbeid formidler vi at vi bryr oss og at ingen familier skal stå alene i det som er vanskelig.

Vi klarer å se det beste i familier uten å miste synet av det som er vondt og vanskelig.

«Kids do well if they can» (Ross Greene)

«Dårlig oppførsel» kan ikke tillegges barns/unges personlighet, men er et uttrykk for at barn/unge ikke kan eller har lært å håndtere utfordringer på en mer hensiktsmessig måte. Vi søker etter å forstå behov framfor å endre atferd.

Barn og unge er aktive og kompetente deltakere i sitt eget liv.

Når vi involverer oss i barn og unges liv, gjør vi det med ydmykhet og respekt uten å ta over eller umyndiggjøre. At barn/unge og familier trenger hjelp, betyr ikke at de er hjelpeløse. Vi trenger barns og unges deltakelse for å kunne være gode i jobben vår.

Vi skaper inkluderende og mangfoldige fellesskap.

Fellesskap, tilhørighet og deltakelse er forutsetninger for god helse og en viktig ramme for læring. Et raust fellesskap og en romslig definisjon av "normalen" er både helsefremmende, utviklingsfremmende og forebyggende.

Barn og unge forstås i kontekst av deres familie, venner, kultur og økonomiske situasjon.

Vi søker etter å se hele mennesker, og anerkjenner begrensningene i egne fortolkninger basert på avgrensede fagområder. Vi forstår at det levde liv er komplekst og er åpne for nye perspektiver som utvider vår forståelse.

For å se hele barnet/ungdommen trenger vi å samhandle med hverandre og med familien selv.

Relasjon

1.1.1 Selvbevissthet og åpenhet

1.1.2 Perspektivtaking og empati

Kunne se seg selv utenfra og andre innenfra.
Anerkjenne at det er mange måter å forstå situasjoner og utfordringer på.
Være villig til å utforske ulike perspektiver og utfordre egne antakelser.
Se verdien i tverrfaglig drøfting som utvider forståelse og dermed skaper nye handlingsrom.
Kunne møte barn, unge og foresatte der de er, med medfølelse og empati (jf. verdigrunnlaget "Vi bryr oss - dere står ikke alene").

1.1.3 Aktiv relasjonsbygging

1.1.4 Følelsesregulering

Forstå hva som ligger i begrepet «toleransevindu».
Vilje til å jobbe med egne følelser og følelsesregulering i møte med barn/unge og foresatte.
Kunne validere barns/unges/foresattes følelser og samtidig opprettholde tydelig og trygge rammer.
Kunne møte barn som er overveldet av følelser eller på andre måter strever med følelsesregulering.
Kunne søke støtte og veiledning når det er for krevende å regulere egne eller barn/unges følelser.

Verktøy:

Barnehagebarn i Sandefjord beskriver hva en “trygg voksen” er

1.1.5 Tåle ubehag

1.1.6 Kultursensitivitet

Forstå hva som ligger i begrepet «kultursensitivitet».
Tilnærme seg ulike kulturer på en åpen, respektfull og ikke-vitende måte.
Være villig til å jobbe med ubevisste fordommer.
Ha innsikt i egen kulturell bakgrunn og hvordan den preger virkelighetsforståelse og kommunikasjon.
Være lydhør for tilbakemeldinger og åpen for gjensidig læring i møte med andre kulturer.
Kjenne til rasisme som samfunnsutfordring og kunne snakke med barn/ungdom og familier om rasisme.

1.1.7 Aktiv lytting

Kunne lytte aktivt til hva andre formidler gjennom ord og kroppsspråk.
Ha en lyttende og likeverdig måte å kommunisere på, som søker å forstå behov framfor å fokusere på atferd.
Se verdien av å bruke tid på å forstå en situasjon for å kunne hjelpe.

Verktøy:

Video fra elevrådene i Sandefjord om hvordan snakke og høre barn/unge om ting som er vanskelige

1.1.8 Møte utfordringer i relasjoner

Være bevisst egne reaksjonsmønstre i møte med utfordringer i relasjoner.

Kunne sette ord på det som er utfordrende på en måte som åpner og skaper handlingsrom.

Kjenne til viktigheten av å regulere egne følelser for å kunne møte barn/unge og foresatte på en god måte.

Ha gode strategier for når relasjoner i samarbeid blir utfordrende.

Kunne søke støtte og veiledning der relasjonsutfordringer blir for vanskelige.

1.1.9 Konflikthåndtering

Forstå hva som ligger i begrepet «konflikthåndtering».
Kunne regulere egne følelser i møte med konflikter (lav affektiv tilnærming).
Kjenne til hvordan ulike tilnærminger kan eskalere og de-eskalere en konflikt.
Kunne mekle i en konflikt uten å overta prosessen, og på en måte som validerer, ivaretar og involverer alle parter.
Kunne følge opp og reparere etter en konflikt.
Forstå konflikt som et mulig tegn til uro som bør følges opp (jf. handlingsveilederen og verdigrunnlaget "Ingen familier skal måtte stå i en vanskelig situasjon alene").

Verktøy:

Tenk Helse for ungdomsskolen

Fag

1.2.1. "Kids do well if they can"

Forstå hva som ligger i begrepet «Kids do well if they can», og hvordan dette ser ut i praksis.
Være bevisst at "dårlig oppførsel" ikke kan tillegges barns/unges personlighet, men at det er et uttrykk for at barn/unge ikke kan eller har lært å håndtere utfordringer på en mer hensiktsmessig måte.
Kunne søke støtte og veiledning i situasjoner der det er vanskelig å se barn i lys av "Kids do well if they can".

Kilde: "Kids do well if they can", Ross Greene

Verktøy:

Video fra elevrådsmedvirkning på temaet “Finnes det vanskelige barn?”

1.2.2 Familieperspektivet

1.2.3 Barn og unge i kontekst

1.2.4 Forebygging og tidlig innsats

Forstå hva som ligger i begrepene «tidlig innsats og forebygging".
Ha kunnskap om faktorer som skaper gode psykososiale miljøer som fremmer helse, trivsel, inkludering og læring.
Se verdien i å først forsøke løse utfordringer i felleskapet på universelle arenaer, framfor å umiddelbart søke løsninger gjennom innsats for den enkelte.
Forstå viktigheten av forebygging, blant annet gjennom tiltak for et godt miljø i barnehage, skole og SFO.
Jobbe aktivt med spenningsfeltet mellom tidlig intervensjon og normalisering av vanlige utfordringer.

1.2.5 Mangfold og inkludering

Ha kunnskap om mangfold i et bredt perspektiv, for eksempel etnisitet, seksuell legning, religion, funksjonsnivå og urfolks rettigheter.
Ha kunnskap om tilleggsbelastninger som medlemmer av stigmatiserte minoriteter kan rammes av, og kjenne til de viktigste faktorer for å redusere "minoritetstress".
Forstå hva som ligger i begrepene «anti-rasisme og anti-diskriminering» og "inkluderende fellesskap".
Ha respekt for andres tro, livssyn og livsstil.
Være bevisst hvordan det kan oppleves å være «annerledes» og viktigheten av tilhørighet.
Vite hvordan man motarbeider diskriminerende holdninger og bidrar til å skape et inkluderende sosialt felleskap.
Kjenne til rettigheten til tolk, inkludert døvetolk, og vite at barn ikke skal brukes som tolk.

1.2.6 Kropp og helse

1.2.7 Psykisk helse

Forstå hva som ligger i begrepet «god psykisk helse» og kjenne til de vanligste psykisk helseutfordringene.
Vite at psykisk og fysisk helse henger sammen.
Forstå at psykisk helse og uhelse ikke er individuelle fenomen, men at disse bl.a. henger sammen med identitet, tilhørighet, mestring, trygghet, felleskap, deltakelse og mening i livet (se Holtes syv psykiske helserettigheter).
Kunne snakke med barn/unge om psykisk helse.

Kilde: Holte "Syv psykiske helserettigheter"

Verktøy:

Tenk Helse for ungdomsskoler

1.2.8 Digital oppvekst

1.2.9 Vanligste utfordringer

Forstå hva som ligger i begrepene «risiko- og beskyttelsesfaktorer».
Ha grunnleggende kunnskap om de vanligste utfordringene i barns/unges og familiers liv, inkludert vold og overgrep, rusproblemer, omsorgssvikt, lærevansker, atferd som utfordrer og dårlige levekår.
Kunne se, utforske og følge opp bekymringer knyttet til de vanligste utfordringene.
Være bevisst at strev i seg selv ikke er skadelig eller farlig, og forstå viktigheten av å styrke barns/unges iboende evne til å mestre det som oppleves vanskelig.
Forstå barns/unges/familiers utfordringer i kontekst.

1.2.10 Traumebevissthet

System

1.3.1 Handlingsveilederen og samkonsultasjon

Være godt kjent med Tenk Sammen handlingsveileder med tilhørende rutiner, begreper og verktøy.
Kjenne til samkonsultasjon som samhandlingsform.
Ved samhandling på nivå 2 og 3, vite hvem som til enhver tid er stafettholder og bidra aktivt i laget rundt familien.
Være handlekraftig og proaktiv slik at familier kan få den hjelpen de trenger.

Verktøy:

1.3.2 Tjenester og tilbud

Kunnskap om tjenestene i kommunalområdet Kunnskap, barn og unge.
Vite hvor man kan få informasjon om ulike tilbud til barn/unge og familier.
Vite at «den rette tjenesten» ikke alltid eksisterer, og at løsninger må skapes og prøves ut i felleskap.
Kunne hjelpe unge/familier med å finne frem i systemet og være "døra inn" til andre tjenester i kommunen.

Verktøy:

Tenk Sammen tjenestenivå

1.3.3 Nasjonale og lokale føringer

1.3.4 Svakheter i systemene

Være bevisst og forsøke kompensere for svakheter i systemene, både internt i kommunen og med samhandlende instanser.
Kunne relatere til utfordringene mange familier opplever i møtet med systemene, og innsatsen det krever å orientere seg i tjenestetilbudet.
Kjennskap til at mangelfull samhandling mellom offentlige instanser har særlig konsekvenser for barn/unge og familier i behov av langvarig og sammensatt hjelp.
Kjenne til rutiner for avvik og ta ansvar for å melde avvik.

1.3.5 Samtykke som verktøy for samhandling

Forstå at lovverket rundt samtykke er der for å sikre medvirkning, skape tillit og ivareta grunnleggende rettigheter for barn/unge og foresatte.
Kunne sette seg inn i hvordan det kan oppleves for barn/unge/foresatte å dele sensitiv informasjon og gi samtykke til at denne informasjonen deles videre.
Kunnskap om de juridiske rammene knyttet til samtykke og evne til å kommunisere disse til barn/unge og foresatte på en tydelig og tillitsfull måte.
Kunne utforske valgmuligheter og avgrensninger i samtykket der familier uttrykker usikkerhet.
Forstå årsaker til at noen familier ikke ønsker å samtykke til samhandling og kunne imøtekomme dette med respekt.
Kunne informere om hvilke konsekvenser mangel på samtykke kan få for barnets/ungdommens oppfølging.

1.3.6 Medvirkning

Forstå hva som ligger i begrepet «medvirkning».
Forstå barn og unge som aktive og kompetente deltakere i egne liv.
Forstå viktigheten av å involvere barn/unge/familier i utforming og oppfølging av tjenestetilbud.
Kjenne til prinsippet "barnets beste", et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det tas stilling til spørsmål som har betydning for dem.

Verktøy:

Video om å høre barn basert på innspill fra elevråd i Sandefjord

1.3.7 Følge opp bekymring - nivå 0

Kunne observere, reflektere over og utforske tegn som undrer eller bekymrer.
Være bevisst og aktivt motarbeide barrierer for å handle på bekymring, enten de er personlige, relasjonelle eller strukturelle.
Kunne dele undring med dem det gjelder på en tillitsbyggende og tydelig måte.
Ta bevisste valg med hensyn til hvor, når og hvordan en undring blir delt.
Kunne formidle hovedbudskapet «Jeg bryr meg – dere står ikke alene».
Kjenne til rutiner og god praksis for bekymringsmelding til og samhandling med barneverntjenesten.
Kjenne til oppmerksomhets- og opplysningsplikten til helse- og sosialtjenester, inkludert NAV.

1.3.8 Tverrprofesjonell samhandling

Forstå hva som ligger i begrepet «tverrprofesjonell samhandlingskompetanse».
Anerkjenne tverrprofesjonell samhandling som avgjørende for måloppnåelse og som kjernekompetanse på lik linje med fagspesifikke kompetanser.
Forstå og aktivt jobbe med de grunnleggende tverrprofesjonelle samhandlingskompetansene.

Verktøy:

Modell for tverrprofesjonell samhandlingskompetanse i KBU (under utvikling).

Modell for tverrprofesjonell samhandling

Film fra barnehage i Sandefjord som om hva barn kan vise oss om samhandling

1.3.9 Aktiv lagbygging