Hvis du skal stå ansvarlig selv for byggetiltaket, må du sende inn søknad om tiltak uten ansvarsrett. Søknad om tiltak uten ansvarsrett kan benyttes ved tilbygg, garasjer og andre mindre frittliggende bygninger som ikke skal brukes til beboelse, samt ved bruksendring innenfor en bruksenhet/boenhet. (Kan ikke brukes ved etablering av ny selvstendig boenhet.) Tiltakshaver kan i disse tilfellene selv stå ansvarlig for tiltaket.
Søknaden må inneholde:
Hvis tiltaket er i strid med lov, plan eller forskrift, må du i tillegg søke om dispensasjon. Dispensasjonen skrives som et ordinært brev og må nabovarsles. Mer informasjon om dispensasjonssøknad kan du finne her.
Husk at vi ikke vet hva du søker om, så redegjørelsen bør beskrive tiltaket.
Alle søknadspliktige tiltak skal varsles til naboer og gjenboere. Naboer kan uttale seg til varselet innen en frist på 2 uker. Hvis det kommer inn merknader skal tiltakshaver kommentere disse og sende merknadene og egne kommentarer inn sammen med søknaden.
Ved plassering av tiltak nærmere grensen enn det plan- og bygningsloven åpner for kan du be om et aktivt samtykke fra berørt nabo.
Om naboen ikke ønsker å gi samtykke til plasseringen må det søkes om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. I begge tilfellene skal kommunen vurdere om forholdene ligger til rette for å godkjenne plasseringen.
I de fleste byggesaker er det krav om at du sender inn en situasjonsplan som viser det planlagte byggetiltaket tegnet inn i kommunens kart.
Du må ha et situasjonskart. Dette danner grunnlag for situasjonsplanen for tiltaket som skal følge byggesaken.
Kartet kan du skrive ut selv via kommunens kartportal for situasjonskart (åpnes i nytt vindu).
Kartsiden gir deg to kart:
- Situasjonskart som viser juridiske linjer som formålsgrenser, regulert byggegrense, regulert senterlinje, frisiktlinje m.m. Ledninger er også med på kartet.
- Plankart med planopplysninger som viser plan i farger og opplysninger om hvilke planer som berører eiendommen, samt arealer. Det følger også med bestemmelser til bebyggelsesplan, reguleringsplan og/eller kommuneplan.
Når situasjonskartet skal skrives ut på papir - sjekk riktig målestokk:
PDFen må skrives ut i "faktisk størrelse", ikke "tilpasset". Kontrollmål gjerne rutenettet. På et kart i målestokk 1:500 skal avstanden mellom to rutenettslinjer være 10 cm.
Situasjonsplanen (situasjonskart med det planlagte tiltaket tegnet inn) skal tydelig og nøyaktig vise:
- ønsket tiltak markert med farge
- utvendige mål på tiltaket
- forslag til sokkelhøyde på tiltaket (frittliggende tiltak)
- avstand til nabogrense
- avstand annen bebyggelse
- avstand midt vei
- arealbruk for parkering og oppholdsareal ute og byggets møneretning
Kartgrunnlaget skal være maksimalt ett år gammelt.
Det er viktig at kartets blanke tittelfelt blir riktig utfylt med identifikasjon som viser hvilket foretak/hvem som har utarbeidet situasjonsplanen og eventuelt versjons- eller revisjonsnummer.
Begrepsforklaringer:
- Kartutsnitt: Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider.
- Situasjonskart: Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
- Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn.
Tegninger skal være tydelige og i målestokk. Plan-, fasade- og snitt-tegninger bør være i 1:100 og målsatte. Gjelder tiltaket endring på eksisterende bygg skal både eksisterende tegninger og tegninger med det nye tiltaket sendes inn.
Bygge med hjelp av fagfolk: Søknad med ansvarsrett
Tiltak som er søknadspliktige etter plan og bygningslovens § 20-1 krever en ansvarlig søker. Du må da skaffe til veie et firma som påtar seg oppgaven som ansvarlig søker. Et slikt firma er for eksempel en arkitekt, bygningsingeniør eller en byggmester.
Kommunen kan godkjenne person for ansvarsrett som selvbygger av egen bolig eller fritidsbolig dersom du kan dokumentere at du har kompetanse nok.
Kvalifikasjonskrav for å erklære ansvarsrett finner du her.
Søknadstyper
Det kan søkes om byggetiltak på to måter. Med ett-trinnssøknad eller rammesøknad og senere igangsettingstillatelse.
Ved ett-trinnssøknad må ansvarsretter for all prosjektering være på plass før søknaden sendes til kommunen. Denne søknadstypen egner seg best til forutsigbare tiltak som med rimelig sikkerhet vil godkjennes av kommunen.
Ved søknadsbehandling i to trinn søkes det først om rammetillatelse, hvor tiltakets ytre rammer fastsettes, og senere om igangsettingstillatelse hvor ansvarsretter for all prosjektering skal være på plass. Kommunen krever at også deler av prosjekteringen (f.eks. arkitekturprosjektering) ansvarsbelegges i rammesøknaden.
Søknaden må inneholde:
Husk at vi ikke vet hva du søker om, så redegjørelsen bør beskrive tiltaket.
Alle søknadspliktige tiltak skal varsles til naboer og gjenboere. Naboer kan uttale seg til varselet innen en frist på to uker. Hvis det kommer inn merknader skal ansvarlig søker kommentere disse og sende merknadene og egne kommentarer inn sammen med søknaden.
Ved plassering av tiltak nærmere grensen enn det plan- og bygningsloven åpner for kan du be om et aktivt samtykke fra berørt nabo. Skjema for avstandserklæring (PDF, 95 kB).
Om naboen ikke ønsker å gi samtykke til plasseringen må det søkes om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. I begge tilfellene skal kommunen vurdere om forholdene ligger til rette for å godkjenne plasseringen.
I de fleste byggesaker er det krav om at du sender inn en situasjonsplan som viser det planlagte byggetiltaket tegnet inn i kommunens kart.
Du må ha et situasjonskart. Dette danner grunnlag for situasjonsplanen for tiltaket som skal følge byggesaken.
Kartet kan du skrive ut selv via kommunens kartportal for situasjonskart (åpnes i nytt vindu).
Kartsiden gir deg to kart:
- Situasjonskart som viser juridiske linjer som formålsgrenser, regulert byggegrense, regulert senterlinje, frisiktlinje m.m. Ledninger er også med på kartet.
- Plankart med planopplysninger som viser plan i farger og opplysninger om hvilke planer som berører eiendommen, samt arealer. Det følger også med bestemmelser til bebyggelsesplan, reguleringsplan og/eller kommuneplan.
Når situasjonskartet skal skrives ut på papir - sjekk riktig målestokk:
PDFen må skrives ut i "faktisk størrelse", ikke "tilpasset". Kontrollmål gjerne rutenettet. På et kart i målestokk 1:500 skal avstanden mellom to rutenettslinjer være 10 cm.
Situasjonsplanen (situasjonskart med det planlagte tiltaket tegnet inn) skal tydelig og nøyaktig vise:
- ønsket tiltak markert med farge
- utvendige mål på tiltaket
- forslag til sokkelhøyde på tiltaket (frittliggende tiltak)
- avstand til nabogrense
- avstand annen bebyggelse
- avstand midt vei
- arealbruk for parkering og oppholdsareal ute og byggets møneretning
Kartgrunnlaget skal være maksimalt ett år gammelt.
Det er viktig at kartets blanke tittelfelt blir riktig utfylt med identifikasjon som viser hvilket foretak/hvem som har utarbeidet situasjonsplanen og eventuelt versjons- eller revisjonsnummer.
Begrepsforklaringer:
- Kartutsnitt: Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider.
- Situasjonskart: Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
- Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn.
Tegninger skal være tydelige og i målestokk. Plan-, fasade- og snitt-tegninger bør være i 1:100 og målsatte. Gjelder tiltaket endring på eksisterende bygg skal både eksisterende tegninger og tegninger med det nye tiltaket sendes inn.