Varslingsrutine

  1. 1 Formål
  2. 2 Definisjon av varsler og omvarslet
  3. 3 Ytringsfrihet og lojalitetsplikt
  4. 4 Hva er varsling om kritikkverdige forhold?
  5. 5 Forskjellen mellom avvik og varsel
  6. 6 Hvordan kan du varsle?
  7. 7 Hvem kan du varlse til?
  8. 8 Kan du varsle anonymt?
  9. 9 Hvilke opplysninger bør varselet inneholde?
  10. 10 Hva skjer dersom du blir varslet på?
  11. 11 Hva skjer hvis du som varsler opplever å bli utsatt for gjengjeldelse?
  12. 12 Hvilken rett til informasjon og innsyn har varsler og omvarslet?
  13. 13 Hva må du tenke på hvis du skal varsle eksternt?
  14. 14 Hvem varsler du til hvis varselet gjelder øverste leder?
  15. 15 Hvem skal undersøke, vurdere og håndtere et varsel?
  16. 16 Hvordan undersøker, vurderer og håndterer vi varsling?
  17. 17 Prinsipper for god saksbehandling
  18. 18 Hvilken rolle har verneombudet i varslingssaker?
  19. 19 Hvilken rolle har tillitsvalgt i varslingssaker?
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

7 Hvem kan du varlse til?

Arbeidstaker kan alltid varsle internt til arbeidsgiver eller representant for arbeidsgiver, i samsvar med kommunens rutine for varsling jf. aml § 2A-2.

Varsel om kritikkverdige forhold skal som hovedregel tas opp med nærmeste leder. Arbeidsmiljøloven sier at du kan varsle

  • internt til arbeidsgiver, for eksempel til nærmeste leder
  • via verneombud og tillitsvalgt

Varsling internt

Varsling internt i Sandefjord kommune, kan i hovedsak meldes 4 ulike veier:

  • nærmeste leder
  • tillitsvalgt eller verneombud
  • leder på neste nivå
  • varslingssekretariatet

Varsling eksternt

Arbeidstaker kan også varsle eksternt til offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet jf. aml § 2 A-2. Eksempler er Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Statsforvalteren, Økokrim, Skatteetaten og Miljødirektoratet. Ved varsling til Arbeidstilsynet eller annen offentlig myndighet har disse instansene plikt til å anonymisere varslene.

Forrige kapittel Neste kapittel