Ærverdige Sandar herredshus har fått markiser - med Riksantikvarens velsignelse. Det er likevel innvendig de aller fleste endringene har skjedd.
Eivinn Ueland
Om begeistringen sto like mye i taket den gang Peter Hersleb Harboe Castberg flyttet inn i sin nyoppførte prestebolig i 1848, er det vanskelig å si noe sikkert om, men at bygget noen gang har vært i bedre stand enn i dag, er nok tvilsomt.
178 års historie i veggene
Prestegården til høyre og Sandar kirke med det opprinnelige tårnet som sto til 1868.
Ukjent/Oslo Museum
Så er det også brukt 47,5 millioner kroner på omfattende renoveringsarbeider. Mer om detaljene rundt den jobben ganske snart. La oss først dra en kort historieleksjon om hva som skjedd i denne bygningen, siden Castberg flyttet inn med kone og barn for 178 år siden. Huset ble brukt som prestebolig helt til 1917 da Sandar kommune overtok eiendommen. Mest kjent er nok salmedikteren Magnus Brostrup Landstad, som bodde der fra 1859 til 1877.
Hovedbygningen slik vi kjenner den i dag ble påbygd i 1922 med et tilbygg i to etasjer. Her lå kommunestyresalen, kalt «Sandar», i det som den gang het Sandherad kommune. Salen ble også brukt som festsal og var sentral i festlivet, konfirmantforberedelser og politiske møter. I mange år ble etasjen over benyttet som bibliotek; Sandars folkebibliotek.
Langt fra alle hadde egne bad med dusj, langt mindre badstue, på 50- og 60-tallet. Da var det fint å komme til herredshuset på "spa". Det eneste som står igjen i dag, er fotbadet.
Eivinn Ueland
Fram til kommunesammenslåingen mellom Sandefjord og Sandar i 1968, hadde hovedbygget flere funksjoner. Noen av byens seniorer vil nok minnes det offentlige badet i kjelleren, med dusjer, fotbad og badstue mm.
Bygget, som først i 1975 fikk navnet Herredshuset, fortsatte å huse ulike kommunale virksomheter i årene som fulgte, og mellom 2004 og 2024 holdt sosialmedisinsk senter til her. Da bygget gjenåpnet denne våren, har det skjedd en sammenslåing av flere avdelinger, og sosialmedisinsk senter har blitt til enhet for psykisk helse og rus.
På omvisning med Roar
Og dermed er vår lille historietime over, og vi står foran døren til herredshuset for å hilse på gjengen som akkurat har flyttet inn.
Roar Sølvesen installerer seg på sitt nye kontor i nyoppussede lokaler.
Eivinn Ueland
På innsiden finner vi en kar som står med hodet ned i en pappeske på et innflyttingsklart kontor. Det viser seg å være ruskoordinator Roar Sølversen, en imøtekommende og blid kar, som viser seg å være nettopp den mannen som har fått oppdraget med å være dagens omvisningsguide.
Og ruskoordinatoren er ikke den som sparer på superlativene.
– Ser du så rent det er her? Veldig mye fresjere enn før! Også så god luft da – fantastisk ventilasjon. Du vet, før ble jo folk sjuke av å jobbe her. Alt var slitt! Halvparten av all malinga på veggene var flassa av og flere av vinduene mangla glass.
Så du er rimelig fornøyd med oppussingen?
Ja, jeg vil si bygget har blitt helt perfekt! Vi har blant annet fått ekstra innvendige vinduer, så isolasjonen mot gata og trafikken er helt utrolig. Den nye utvendige solskjerming fungerer også veldig bra. Tidligere kunne det lett være 30 grader her inne, forteller den fornøyde innflytteren.
Bra for helsa
Vi beveger oss opp i 2. etasje og hilser på to kolleger; Julie Larsen, behandler i psykisk helseteam og Kathrine Thorsdalen, behandler i rusteamet. Begge er godt fornøyd.
Nå mangler jeg bare klokka på veggen, sier Julie Larsen.
Eivinn Ueland
– Jeg synes det fungerer veldig bra. God plass og lyse fine farger. Mangler bare klokke på veggen, ler Julie, og peker på en gul lapp der det står «klokke».
Litt lenger borti gangen møter vi psykolog Elisabete Breirem. Etter at hun kom inn i de nye kontorene, merker hun den store overgangen.
– Arbeidsmiljøet vårt har blitt så mye bedre. Det å ha fått gode, funksjonelle lokaler, gjør noe med vår egen psykiske helse. Vi jobber med mange vanskelige saker, og da er det viktig å være opplagt og ha det kognitive på plass, sier psykologen.
Spøker det?
Festsalen har blitt benyttet til mye opp igjennom historien.
Eivinn Ueland
Roar tar oss med videre inn i en statelig festsal. Den er også pusset opp med ny maling og blankpolerte lysekroner. Rommet oser av historie og nostalgi. Det får meg til å tenke på menneskene som enten har bodd her eller benyttet dette huset. Kanskje noen av dem går igjen på nattestid?
– Ja, det er flere som mener det, men nå som lydene er borte, var det nok for det meste rotter, mener Roar, som ikke har sett noe til verken gnagere eller spøkelser i det siste.
Mye er gjort
Tilbake på eget kontor på rådhuset er det på tide å grave opp noen flere detaljer om prosjektet som har resultert i så stor innflyttingslykke blant kollegaene på «nye» Sandar herredshus. Like greit å ta kontakt med prosjektleder for det hele, ingeniør i eiendomsseksjonen, Geir Erik Allum.
Fjernvarmeanlegget i kjelleren sørger for jevn, rimelig og miljøvennlig oppvarming.
Eivinn Ueland
Han forteller at oppgraderingen i hovedsak har handlet om innsiden av bygget, med store løft innen både teknikk, sikkerhet og tilgjengelighet.
– Vi har fått på plass ny heis, fem nye ventilasjonsaggregater og et langt bedre inneklima, forteller Allum.
Strømforsyningen er oppgradert til 400 volt, med nytt og moderne elanlegg, kortbasert adgangskontroll og oppdaterte brannløsninger med både sprinkler og nytt brannalarmanlegg.
Bygget er også drenert, og kjelleren som tidligere sto delvis i vann, er nå knusk tørr. Varmeanlegget er lagt om til fjernvarme med ny varmesentral og styring.
– I tillegg er det montert nye markiser over alle vinduer i tett dialog med Riksantikvaren, og eksisterende vinduer og dører er rehabilitert der det har vært mulig, sier prosjektlederen.
Avfallsløsningen på eiendommen blir etter hvert også oppgradert, med nedgravde containere som kan brukes av alle de kommunale byggene på området.
Med det sier vi takk for oss og ønsker herredshuset og alle som jobber der lykke til med de neste 200 årene. Takk også til Bjørn Hoelseth for gode bidrag til herredshusets historie.