Snart to måneder etter evakueringen er situasjonen for seksjonseierne fortsatt uavklart.
Eivinn Ueland
Mange kjenner på fortvilelse og håpløshet, og flere har henvendt seg til kommunen for råd og hjelp. Både NAV, kriseteamet, beredskap og andre representanter fra kommunen har deltatt på diverse møter med beboerne.
– Det gjør et dypt inntrykk å snakke med enkeltpersoner som plutselig ikke har et hjem - selve fundamentet for å kjenne på trygghet i livet, sier kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud.
Han forteller at kommunen forsøker å bistå på ulike måter.
– Etter det akutte behovet for innlosjering for enkelte i forbindelse med selve evakueringen, ønsker kommunen å være til stede for å gi støtte og veiledning. Mange opplever å stå alene i dette, og trenger noen å prate med, sier Gudbjørgsrud.
Kommunen stiller lokaler til disposisjon for beboere som ønsker og treffes og være til støtte og hjelp for hverandre. De som kjenner at det ikke er nok å snakke med naboer, venner eller familie, kan ta kontakt med kriseteamet i kommunen.
NAV kan gi veiledning
Kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud håper situasjonen for seksjonseierne i Kvartal 19 snart blir mer avklart.
Eivinn Ueland
Kommunedirektøren forstår at den økonomiske situasjonen for mange er svært utfordrende.
– Dessverre er det nok også forventninger som kommunen ikke kan innfri. Det er for eksempel lov om sosiale tjenester som regulerer hvordan NAV kan betale ut (kommunale) penger, og det er ikke anledning til å betale ut sosial stønad før egne midler er utnyttet. Dette gjelder selv om man har kommet i situasjonen uforskyldt, forteller Gudbjørgsrud.
Samtidig understreker han at NAV kan gi viktig veiledning og at de som ønsker det vil bli invitert til et møte med en rådgiver i NAV.
– Mange opplever situasjonen som både uoversiktlig og uforutsigbar. Og selv om man ikke er i en situasjon hvor man er berettiget til økonomisk bistand, kan det være nyttig og verdifullt å be om et møte for å få veiledning og gode råd. Det er uansett viktig at man tar kontakt for å få informasjon om hvilke muligheter som finnes.
Håndtering av byggesaken
Kommunen har gjennomgått byggesaken med dokumenter datert tilbake til 1985. Denne inneholder omfattende dokumentasjon og det er ikke funnet indikasjoner på at det er gjort feil som kan relateres til dagens situasjon.
– Kommunens rolle og ansvar i byggesaker er viktig, men både den gang og i dag ligger hovedansvaret på byggherren. Dokumentene i slike saker er også åpne for innsyn slik at andre kan gjennomgå og kontrollere hvordan saken er behandlet, forteller kommunedirektøren.
Byggets videre skjebne
Mens beboerne venter på at sikringsarbeidet skal ferdigstilles, slik at de kan hente ut personlige gjenstander fra leilighetene sine, er det fortsatt uavklart hva som vil skje med bygget videre.
– Mye vil avhenge av hva den endelige rapporten fra rådgiverselskapet Norconsult konkluderer med når den foreligger. Så vil kommunens videre rolle avhenge av hva sameiet selv ønsker å gjøre med Kvartal 19. Vi skal vurdere alle initiativ for å utbedre eller endre bygget, og vil forsøke å være imøtekommende til alle gode forslag, sier Gudbjørgsrud.
Undersøker statlig støtte
Samtidig har ordfører Bjørn Ole Gleditsch vært i kontakt med statsforvalteren for å undersøke om statlige ordninger kan være aktuelle for å komme med økonomisk støtte til sameiet og seksjonseierne i bygget. En mulighet kan ligge hos Landbruksdirektoratet, som disponerer naturskadefondet.
– Dette er ikke noe som er rett fram, men det er noe vi må undersøke om det skulle vise seg at beboerne ikke får igjen noe fra forsikringsselskapene, sa Gleditsch til Sandefjords Blad nylig. Han forteller videre at de tidlige signalene han har fått, tilsier at ordningen ikke kommer sameiet i Kvartal 19 til gode, siden det ikke er naturkrefter som er årsak til skadene på bygget.
Flytta på hytta
Noen av beboerne har tilbragt mye av tiden etter evakueringen på egen hytte. I den forbindelse har spørsmålet om å det er mulig å søke bruksendring dukket opp. På den måten kunne man ev. fått midlertidig strømstøtte mens man bor på hytta.
– Det kunne selvfølgelig vært en god og også rettferdig løsning, men det er dessverre ikke opp til kommunen å bestemme. For å få godkjent en hytte som primærbolig, må det søkes om bruksendring i henhold til Plan- og bygningsloven som annet innebærer at bygget må oppfylle kravene til teknisk forskrift (TEK17), og det er nok noe stort sett bare helt moderne hytter gjør, avslutter kommunedirektøren.