I tillegg til søknad om dispensasjon, kreves vanlig søknad om byggetillatelse. Mange steder er det registrert viktige naturtyper eller arter. På slike steder tillater vi normalt ikke utvidelser av bryggeanlegg eller mudring.
Kommuneplanens bestemmelser om brygge
Med brygge menes i denne sammenheng mindre konstruksjon ut i sjø/elv/innlandsvann til båtadkomst og fortøyning, med tilhørende landfeste og bunnforankring. Les mer om bestemmelser og retningslinjer her.
Unntatt søknadsplikt
Kun ordinært vedlikehold av eksisterende godkjente brygger er unntatt søknadsplikt. Reparasjon som omfatter mindre enn 50 % av den totale bryggen kan være unntatt søknadsplikt. Skifte av materialvalg eller endring av utforming vil i de fleste tilfeller utløse søknadsplikt.
Søknadsplikt
Oppføring av nye brygger, riving, endring og vesentlig reparasjon er søknadspliktig etter pbl. § 20-1. Søknadsplikten gjelder også terrengendringer og konstruksjoner i sjø. Søknad må i utgangspunktet fremmes av en ansvarlig søker som erklærer ansvarsrett for søknaden. Det må sendes inn signert og datert erklæring om ansvarsrett og gjennomføringsplan. Blanketter finnes på www.dibk.no. Mindre private brygger og utskifting av deler av flytebrygger kan omsøkes som tiltak uten ansvarsrett.
Dispensasjon
Dersom tiltaket er i strid med kommuneplanens bestemmelser må det i tillegg søkes om dispensasjon jf. pbl. § 19-1. Søknaden må begrunnes og kan skrives i brevs form. Vi har ikke egne blanketter for dispensasjonssøknader, men en dispensasjonssøknad skal nabovarsles. Kommunen kan vurdere å gi dispensasjon dersom tiltaket fører til en forbedring for allmennheten, jf. retningslinjene over.
Hvem kan søke?
Søknad om brygge kan fremmes av tiltakshaver, dvs. eiendommens eier(e). Med dette menes den (eller de) som er registrert som hjemmelshaver i grunnboka hos Statens kartverk, tinglysningen. Ved sameie må alle eiere stå bak søknaden. Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig. Unntatt fra kravet til skriftlig fullmakt er underskrifter fra advokater.
Krav til søknad
Tiltakshaver/Ansvarlig søker er ansvarlig for at søknaden inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i pbl. jf. SAK § 12-2. For tiltak uten ansvarsrett, se blankett 5153.
- Søknad om tiltak med krav om ansvarlig foretak (blankett 5174 og blankett 5175)
- Ansvarsrett (blankett 5181)
- Gjennomføringsplan (blankett 5185)
- Målsatt situasjonsplan
- Målsatte tegninger, plan- og snitt-tegning (hele tiltaket- også under vann)
- Vurdering av miljøkonsekvenser i sjø for naturmangfoldet, om tiltaket for eksempel berører registrerte bløtbunnsområder og/eller ålegressforekomster.
- Opplysninger gitt i nabovarsel (blankett 5155)
- Kvittering for nabovarsel (blankett 5156)
- Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer
- Eventuelt søknad om dispensasjon (i brevs form)
Det må fremkomme hva bryggen skal brukes til – om det er til bading, adkomst, ilandstigning og/eller brygge til fortøyning av båter. Antall båtplasser skal oppgis. Antall båtplasser skal ikke øke som følge av tiltaket med mindre dette fremkommer i søknaden og blir godkjent av kommunen. Tegningene må vise hele tiltaket – også den delen som ligger under vann. Dette fordi kommunen skal vurdere hvilke konsekvenser tiltaket kan få for miljøforholdene på sjøbunnen.
Søknaden sendes til post@sandefjord.kommune.no.
Ålegress og bløtbunnområder
Utvidelser av brygger og etablering av sjøledninger bør unngås der det er registrert viktige marine naturtyper som f. eks ålegress og bløtbunnsområder. Under finner du informasjon om disse naturtypene:
Ålegress er en av svært få marine blomsterplanter. I Norge finnes det to arter ålegress, vanlig ålegress (Zostera marina) og dvergålegress (Zostera noltii). Ålegress vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger.
Naturtypen er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder. Ålegress skiller seg ut fra makroalger (tang og tare) ved at de har et rotsystem i bunnsedimentet som benyttes for næringsopptak og for å holde planten fast.
De forekommer på sand- eller mudderbunn fra relativt eksponerte områder til mer beskyttede områder. Ålegress vokser normalt i grunne områder ned til 2-5 meters dybde (men kan også vokse dypere) og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel.
Ålegressengene er svært verdifulle. De er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Plantene renser vannet ved å binde næringsstoffer og sedimentene. De tar også opp karbondioksid (CO2) fra vannet og fører oksygen (O2) ned i sedimentene. I tillegg er ålegressengene en naturtype som inneholder mange arter og samfunn.
Ålegressengene er derfor viktige for det biologiske mangfoldet. Mange små dyr som tanglus, tanglopper, børstemark, krepsdyr, snegl, muslinger, mosdyr og svamper finnes her. Ålegressengene er derfor også viktige for fisk på leting etter mat. Når plantene i tillegg gir viktige skjuleplasser er ålegressengene gode oppvekstområder for fisk.
I Vestfold er ålegressengene spesielt viktige som oppvekstområder for torsk, spesielt i de deler av fylket som har lite tangsamfunn. Undervannsengene er også viktige næringssøksområder for mange fugler.
Ålegressengene er på retur i store deler av verden. Trusselbildet er trolig sammensatt, hvor både overgjødsling av kystvannet, høyere havtemperatur, tilslamming (nedsatt sikt/lystilgang), overfiske og direkte inngrep påvirker i negativ retning. Ålegressengenes evne til restituering etter inngrep er trolig dårlig, noe som gjør dem svært sårbare.
Bløtbunnsområder i strandsonen utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk. De kan også være viktige rasteplasser for trekkfugl. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy. Disse utgjør en viktig del av næringskjeden.
Vanlige arter er fjæremark, sandmusling, knivskjell, hjertemusling, pelikanfotsnegl, tårnsnegl, sjøstjerner og sjøpinnsvin. Flere av artene lever nedgravd og områdene kan ofte se livløse ut. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av faktorer direkte på de stedene de befinner seg. Naturtypen er derfor også en viktig miljøindikator.
De grunne partiene varmes opp tidlig på året og mange av de biologiske prosessene starter dermed tidligere. Dette gjør slike områder verdifulle for en rekke arter, blant annet for fugler og fisk på næringssøk om våren. Slike grunne sjøområder er en begrenset og utsatt naturtype langs Østfoldkysten. Derfor er det viktig at de som er igjen tas vare på.
Inngrep som oppmudring, hindring av vanngjennomstrømningen ved bygging av moloer og fylling av gruntvannsområder vil kunne endre produktiviteten i bløtbunnsområder.
Grenser i sjø
Ved tvil om grenser i sjø på eiendommen din eller generell informasjon om eiendomsrett i sjø, kan du ta kontakt med geodata- og oppmålingsenheten i kommunen for veiledning.
Slik søker du
Slik søker du
Forurensningsforskriften (ekstern lenke)