Delegeringsreglement

  1. 1 Innledning
  2. 2 Overordnede prinsipper for delegering
    1. 2.1 Kommunestyret er øverste myndighet
    2. 2.2 Prinsippet om maksimal delegering
    3. 2.3 Avgjørelser som skal behandles av folkevalgt organ
    4. 2.4 Prinsipiell/ikke prinsipiell sak
    5. 2.5 Betydningen av delegert myndighet
    6. 2.6 Klage på enkeltvedtak
    7. 2.7 Mindretallsanke
  3. 3 Formannskapet
    1. 3.1 Ansvarsområder
    2. 3.2 Myndighet
      1. 3.2.1 Delegert myndighet
      2. 3.2.2 Innstillingsrett
      3. 3.2.3 Rett til videredelegering
  4. 4 Delegering til faste utvalg under formannskapet
    1. 4.1 Delegert myndighet som er felles for hovedutvalgene
    2. 4.2 Hovedutvalg for miljø- og plansaker (H-MP)
      1. 4.2.1 Ansvarsområde
      2. 4.2.2 Delegert myndighet
      3. 4.2.3 Rett til videredelegering
    3. 4.3 Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg (H-HSO)
      1. 4.3.1 Ansvarsområde
      2. 4.3.2 Delegert myndighet
      3. 4.3.3 Rett til videredelegering
    4. 4.4 Hovedutvalg for kunnskap, barn og unge (H-KBU)
      1. 4.4.1 Ansvarsområde
      2. 4.4.2 Delegert myndighet
      3. 4.4.3 Rett til videredelegering
    5. 4.5 Hovedutvalg for kultur, idrett og fritid (H-KIF)
      1. 4.5.1 Ansvarsområde
      2. 4.5.2 Delegert myndighet
      3. 4.5.3 Rett til videredelegering
  5. 5 Ordfører
    1. 5.1 Ansvarsområder
    2. 5.2 Myndighet
      1. 5.2.1 Delegert myndighet
      2. 5.2.2 Rett til videredelegering
  6. 6 Klagenemnd
    1. 6.1 Ansvarsområder
    2. 6.2 Myndighet
      1. 6.2.1 Delegert myndighet
      2. 6.2.2 Rett til videredelegering
  7. 7 Administrasjonsutvalget
    1. 7.1 Ansvarsområder
    2. 7.2 Myndighet
      1. 7.2.1 Delegert myndighet
      2. 7.2.2 Innstillingsrett
      3. 7.2.3 Rett til videredelegering
  8. 8 Arbeidsgiverutvalg
    1. 8.1 Ansvarsområder
    2. 8.2 Myndighet
      1. 8.2.1 Delegert myndighet
      2. 8.2.2 Innstillingsrett
      3. 8.2.3 Rett til videredelegering
  9. 9 Valgstyret og samevalgstyret
    1. 9.1 Ansvarsområder
    2. 9.2 Myndighet
      1. 9.2.1 Delegert myndighet
      2. 9.2.2 Innstillingsrett
      3. 9.2.3 Rett til videredelegering
  10. 10 Kommunedirektøren
    1. 10.1 Ansvarsområder
    2. 10.2 Myndighet
      1. 10.2.1 Delegert myndighet
      2. 10.2.2 Innstillingsrett
      3. 10.2.3 Rett til videredelegering

9 Valgstyret og samevalgstyret

Hjemmel: kommunelovens § 5-1 bokstav k, jf. valgloven § § 4-1, jf. forskrift om valg til Sametinget § 17 første ledd.

9.1 Ansvarsområder

Valgstyrene oppnevnes for en særskilt oppgave, å gjennomføre valget innenfor perioden 1.7. – tom to dager etter valgdagen. I tillegg kan et valgstyre få tildelt oppgaver ifm. folkeavstemminger. 

Valgstyret og samevalgstyret trer sammen ved gjennomføring av stortings- og sametingsvalget, som gjennomføres hvert fjerde år. I tillegg trer valgstyret sammen ved gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalget som gjennomføres hvert fjerde år, men to år etter stortings- og sametingsvalget.

Valgstyrene har det overordnede ansvar for den formelle og praktiske tilrettelegging og gjennomføring av stortings- og sametingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemninger, og er ansvarlig for at alle valggjennomføringene effektueres og tilrettelegger på en sikker og tillitsvekkende demokratisk måte. Valgstyrene skal ta stilling til organiseringen og arbeidsdelingen mellom valgstyret og administrasjonen i valggjennomføringen.

Valgstyrets oppgaver omfatter bl.a.:

Listeforslag

  • Vedta frist for å søke fritak fra listeforslag.
  • Godkjenne listeforslag ved stortingsvalg, kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg.
  • Legge ut godkjente listeforslag til offentlig ettersyn.


Manntall

  • Vedta frist for å kreve et eksemplar av manntallet.
  • Legge ut manntallet til offentlig ettersyn.
  • Føre inn velgere og gjøre rettinger i manntallet.


Stemmesedler

  • Vedta frist for partiene å kreve et antall stemmesedler.
  • Trykke stemmesedler til alle valg.


Stemmegivning

  • Vedta inndelingen av stemmekretsene i kommunen.
  • Bestemme hvor og når stemmegivningen skal foregå ved forhåndsstemmegivningen og på valgdagen(e).
  • Oppnevne stemmestyrer ved alle stemmesteder.
  • Oppnevne stemmemottakere ved alle forhåndssteder.
  • Vedta frist for å søke om stemmegivning hjemme.


Valgoppgjør

  • Vedta opptellingsmåten i valggjennomføringen.
  • Prøve og godkjenne stemmegivninger.
  • Behandle forkastelser.
  • Føre protokoll i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg.
  • Foreta valgoppgjør og fordele representantplasser til kandidatene på listen.
  • Behandle klager ved valgene.

 

Samevalgstyrets oppgaver omfatter bl.a.:

  • Legge Sametingets valgmanntall ut til offentlig ettersyn.
  • Kunngjøre tid og sted og opplyse om adgangen til og framgangsmåten for å kreve feil rettet.
  • Beslutte tid og sted for forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgtinget.
  • Prøve og godkjenne stemmegivninger.
  • Kunngjøre tid og sted for forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgtinget.
  • Foreta foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer.
  • Føre protokoll i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg.
  • Behandle klager ved valget.

9.2 Myndighet

9.2.1 Delegert myndighet

Valgstyrene gis myndighet i alle saker innenfor de ansvarsområdene definert over. I tillegg har valgstyrene følgende delegerte myndighet:

  1. All delegert myndighet innenfor valgloven, valgforskriften og forskrift om valg til Sametinget unntatt valgloven §§ 4-1 og 9-2 annet ledd, jf. forskrift om valg til Sametinget § 17 hvor kommunestyret selv skal fatte vedtak.
     

Oppdatert detaljoversikt over bestemmelser og særlover der ordfører har vedtaksmyndighet skal fremgå av KF Delegering.

9.2.2 Innstillingsrett

Valgstyret innstiller direkte til kommunestyret i følgende saker:

  1. beslutning om at det skal avholdes to valgdager
  2. godkjenning av kommunestyrevalget og sametingsvalget 
  3. søknader/deltakelse i forsøk ifm. valggjennomføringen

9.2.3 Rett til videredelegering

Valgstyret og Samevalgstyret kan gi leder for valgstyrene eller kommunedirektøren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning.