Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, revisjon 2024

  1. 1 Forord
  2. 2 Sammendrag
  3. 3 Innledning
    1. 3.1 Formålet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
    2. 3.2 Bakgrunn for revisjon
    3. 3.3 Prinsipper ved revisjonen
    4. 3.4 Begreper
  4. 4 Kommunebeskrivelsen
    1. 4.1 Natur
    2. 4.2 Befolkning og bosetting
    3. 4.3 Skoler
    4. 4.4 Næringsliv
    5. 4.5 Samferdsel
    6. 4.6 Kritisk infrastruktur
    7. 4.7 Kulturmiljø
  5. 5 Arbeidet med revisjonen av helhetlig ROS
  6. 6 Vurdering av risiko - metode
  7. 7 Nye uønskede hendelser
    1. 7.1 Brann i oljetank
    2. 7.2 Smitte blant ville fugler
    3. 7.3 Kraftig snøfall
  8. 8 Revisjon av hendelser fra forrige ROS-analyse
    1. 8.1 Kvikkleireskred
    2. 8.2 Bortfall av elektrisitet
    3. 8.3 Sikkerhetspolitisk krise
  9. 9 To hendelser er slått sammen til en analyse
  10. 10 En hendelse er tatt ut av helhetlig ROS
  11. 11 Risiko og sårbarhetsvurdering
    1. 11.1 Bygningskollaps (Vurdert 2022)
    2. 11.2 Atomhendelse (Vurdert 2022)
    3. 11.3 Ulykke med farlige stoffer (Vurdert 2024)
    4. 11.4 Stor ulykke (Vurdert 2022)
    5. 11.5 Pågående livstruende vold (Vurdert 2022)
    6. 11.6 Sikkerhetspolitisk krise (Vurdert 2024)
    7. 11.7 Flom (Vurdert 2022)
    8. 11.8 Stormflo (Vurdert 2022)
    9. 11.9 Matbåren smitte (Vurdert 2022)
    10. 11.10 Bortfall av drikkevann (Vurdert 2022)
    11. 11.11 Svikt i avløpsnettet (Vurdert 2022)
    12. 11.12 Pandemi (Vurdert 2022)
    13. 11.13 Svikt legemiddelforsyning (Vurdert 2022)
    14. 11.14 Bortfall av elektrisitet
    15. 11.15 Bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM) (Vurdert 2022)
    16. 11.16 Digital sikkerhetshendelse (Vurdert 2022)
    17. 11.17 Massetilstrømning av flyktninger (Vurdert 2022)
    18. 11.18 Kvikkleireskred (Vurdert 2024)
    19. 11.19 Stor skogbrann (Vurdert 2022)
    20. 11.20 Brann i tett trehusbebyggelse (Vurdert 2022)
    21. 11.21 Brann i oljetank/-skip (Vurdert 2024)
    22. 11.22 Smitte blant ville fugler (Vurdert 2024)
    23. 11.23 Akutt forurensning (Vurdert 2022)
    24. 11.24 Kraftig snøvær (Vurdert 2024)
  12. 12 Fremstilling av risiko- og sårbarhetsbildet
  13. 13 Mål og strategier for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap
    1. 13.1 Mål for beredskapsarbeidet
    2. 13.2 Strategi
  14. 14 Plan for oppfølging
    1. 14.1 Anvendelse av kunnskap fra helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse
    2. 14.2 Oppfølging av hendelser med høy risiko
    3. 14.3 Egenberedskap
    4. 14.4 Utvikle grunnberedskap
    5. 14.5 Sikkerhetspolitisk krise
    6. 14.6 Klimaendringene
  15. 15 Referanseliste
  16. 16 Vedlegg

5 Arbeidet med revisjonen av helhetlig ROS

Både av hensyn til effektivitet og kvalitet på analysen var det viktig å sikre riktig og god kompetanse i prosjektet. Arbeidet med å revidere eksisterende analyser og analyse av nye hendelser, ble godt forberedt før interne og eksterne ressurspersoner blir spurt om å delta.

Det var viktig å bruke begrenset tid på selve risikoanalysen. Det ble derfor en streng prioritering av hvilke hendelser som skulle revideres, og det var en høy terskel for å analysere nye hendelser.

Rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet en prosjektplan som ble forankret i kommunedirektørens ledergruppe. Det ble etablert en prosjektgruppe:

  • Ole Jakob Hansen, rådgiver Overordnet planlegging og miljø
  • Kim Kristian Sandve, leder Kulturhus drift
  • Kjetil Bakkland, utrykningsleder Sandefjord brann og redning
  • Frøydis Tveita, leder av psykososialt kriseteam
  • Line Hauschild, beredskapsvakt/ingeniør Forebyggende brann og redning
  • Elisabeth Krogh, beredskapsvakt/rådgiver skole
  • Morten Uthaug, beredskapsvakt/seksjonsleder Bolig, aktivitet og avlastning
  • Thor Henry Thorød, prosjektleder/rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap

 

Kommunedirektørens ledergruppe har vært styringsgruppe.

Beredskapsutvalget, som består av representant fra Sivilforsvaret, Heimevernet, Sandefjord politistasjon, sykehuset i Vestfold (ambulansetjenesten), brannsjef og kommuneoverlege, er rådført underveis. Det samme er blant andre kommunens kommunikasjonsrådgivere.

Det ble etablert arbeidsgrupper for hver hendelse som skulle revideres og for nye hendelser. I disse gruppene satt fagpersoner fra kommunalområdene, representant fra Røde Kors, Sanitetsforeningens beredskapsgruppa og næringslivet.

Alle seksjonsledere i kommunen ble invitert til å delta ved å svare på om de mente at en eller flere hendelser i eksisterende helhetlig ROS burde revideres og om de hadde eksempler på nye hendelser som burde være med. 14 av 30 ledere svarte på undersøkelsen og svarene bidro til utvelgelsen av hendelser.