Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, revisjon 2024

  1. 1 Forord
  2. 2 Sammendrag
  3. 3 Innledning
    1. 3.1 Formålet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
    2. 3.2 Bakgrunn for revisjon
    3. 3.3 Prinsipper ved revisjonen
    4. 3.4 Begreper
  4. 4 Kommunebeskrivelsen
    1. 4.1 Natur
    2. 4.2 Befolkning og bosetting
    3. 4.3 Skoler
    4. 4.4 Næringsliv
    5. 4.5 Samferdsel
    6. 4.6 Kritisk infrastruktur
    7. 4.7 Kulturmiljø
  5. 5 Arbeidet med revisjonen av helhetlig ROS
  6. 6 Vurdering av risiko - metode
  7. 7 Nye uønskede hendelser
    1. 7.1 Brann i oljetank
    2. 7.2 Smitte blant ville fugler
    3. 7.3 Kraftig snøfall
  8. 8 Revisjon av hendelser fra forrige ROS-analyse
    1. 8.1 Kvikkleireskred
    2. 8.2 Bortfall av elektrisitet
    3. 8.3 Sikkerhetspolitisk krise
  9. 9 To hendelser er slått sammen til en analyse
  10. 10 En hendelse er tatt ut av helhetlig ROS
  11. 11 Risiko og sårbarhetsvurdering
    1. 11.1 Bygningskollaps (Vurdert 2022)
    2. 11.2 Atomhendelse (Vurdert 2022)
    3. 11.3 Ulykke med farlige stoffer (Vurdert 2024)
    4. 11.4 Stor ulykke (Vurdert 2022)
    5. 11.5 Pågående livstruende vold (Vurdert 2022)
    6. 11.6 Sikkerhetspolitisk krise (Vurdert 2024)
    7. 11.7 Flom (Vurdert 2022)
    8. 11.8 Stormflo (Vurdert 2022)
    9. 11.9 Matbåren smitte (Vurdert 2022)
    10. 11.10 Bortfall av drikkevann (Vurdert 2022)
    11. 11.11 Svikt i avløpsnettet (Vurdert 2022)
    12. 11.12 Pandemi (Vurdert 2022)
    13. 11.13 Svikt legemiddelforsyning (Vurdert 2022)
    14. 11.14 Bortfall av elektrisitet
    15. 11.15 Bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM) (Vurdert 2022)
    16. 11.16 Digital sikkerhetshendelse (Vurdert 2022)
    17. 11.17 Massetilstrømning av flyktninger (Vurdert 2022)
    18. 11.18 Kvikkleireskred (Vurdert 2024)
    19. 11.19 Stor skogbrann (Vurdert 2022)
    20. 11.20 Brann i tett trehusbebyggelse (Vurdert 2022)
    21. 11.21 Brann i oljetank/-skip (Vurdert 2024)
    22. 11.22 Smitte blant ville fugler (Vurdert 2024)
    23. 11.23 Akutt forurensning (Vurdert 2022)
    24. 11.24 Kraftig snøvær (Vurdert 2024)
  12. 12 Fremstilling av risiko- og sårbarhetsbildet
  13. 13 Mål og strategier for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap
    1. 13.1 Mål for beredskapsarbeidet
    2. 13.2 Strategi
  14. 14 Plan for oppfølging
    1. 14.1 Anvendelse av kunnskap fra helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse
    2. 14.2 Oppfølging av hendelser med høy risiko
    3. 14.3 Egenberedskap
    4. 14.4 Utvikle grunnberedskap
    5. 14.5 Sikkerhetspolitisk krise
    6. 14.6 Klimaendringene
  15. 15 Referanseliste
  16. 16 Vedlegg

4 Kommunebeskrivelsen

Sandefjord kommune ble slått sammen med kommunene Stokke og Andebu i 2017. I folketall er dette den største kommunen i fylket Vestfold og Telemark med vel 66 0000 innbyggere. Kommunen har lang kystlinje og er nabo med Tønsberg kommune i nord, Larvik kommune i sør og Færder kommune mot øst.

Bysentrum ligger innerst i Sandefjordsfjorden. Her lå det allerede i 1680 et ladested.

For å sikre innbyggerne gode tjenester og for å utøve nødvendig myndighet, er kommunens administrasjon organisert i seks kommunalområder. 

Kommunen jobber etter visjonen SAMMEN FREMOVER og har som hovedmål å benytte FNs bærekraftsmål som retning for innbyggernes hverdag nå og i fremtiden.

4.1 Natur

Kommunen har ca. 160 kilometer kystlinje med over 100 små og større øyer. Langø landskapsvernområde brukes av vannfugler som raste- og beiteområde. Hemskilen naturreservat  er et beite- og oppvekstområde for vannfugler i hekkesesongen og rasteplass og hvileområde for ender, vadefugler, gjess og spurvefugler på trekk. Akersvannet naturreservat er en stor, grunn og næringsrik innsjø. Det er observert rundt 200 fuglearter i naturreservatet. Flere er sjeldne eller utrydningstruede. Robergvannet naturreservat er et viktig våtmarksområde med et rikt og interessant fugleliv. Gjennestadvannet er et rikt og variert fugleområde hvor det er observert over 150 ulike fuglearter.

Helt rolig sjø med gjenskinn av  vegetasjon i vannskorpa. - Klikk for stort bildeKystlinje Thor Henry Thorød

Kommunen har 16 naturvernområder med blant annet bøkeskog, myrer, våtmark, plantefredningsområder og geologi som er opprettet som naturminne.

Endemorenen, Raet, som går tvers gjennom kommunen er en del av den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia og ble dannet for 11-12 000 år siden. Nord for raet er det lave skogkledde åser og mindre dalføre.

Som et resultat av landhevning er store deler av kommunen dekket av sand og leire som opprinnelig ble avsatt i sjøen (marin leire). I områder som er kartlagt, er det flere steder registrert kvikkleire.

4.2 Befolkning og bosetting

Det er 66 366 innbyggere i Sandefjord kommune (SSB 1. kvartal 2024). Vel 40 000 bor nært til byen Sandefjord. Det er bosetting i hele kommunen, men de fleste bor i tettstedene Stokke, Andebu, Melsomvik, Kodal, Fossnes og Høyjord. Ifølge SSB er det 14 932 i eneboliger og 5 835 leiligheter, og 2 777 hytter. (2024).

I 2023 ble det bosatt 250 flyktninger i Sandefjord. De aller fleste fra Ukraina. Kommunen har vedtatt å bosette 110 flyktninger i 2024.

Som de øvrige kommunene i regionen har kommunen befolkningsvekst. Det er ifølge SSB beregnet at det bor 68 231 i kommunen i 2030.

4.3 Skoler

Kommunen har 7 skolekretser med en ungdomsskole i hver krets og til sammen 21 barneskoler. I tillegg er det 4 privatskoler på barne- og ungdomstrinnet. Fylkeskommunen driver Sandefjord videregående skole som er landets største med 1 996 elever. (2024)

4.4 Næringsliv

Sandefjord kommune har i dag variert industri, herunder kjemisk og grafisk industri, samt verkstedindustri, tre- og næringsmiddelindustri og rederivirksomhet. 75 % av alle arbeidsplassene i kommunen er i privat sektor.

Malingsprodusenten Jotun er kommunens største bedrift. Jotun er et konsern med over 68 selskaper og 40 produksjonsanlegg. Jotun opererer i mer enn 100 land. Hovedkontoret ligger i Sandefjord.

Jahrestranda Næringspark AS har kaianlegg som tar imot biodrivstoff fra skip og lagrer inntil 27 049 kubikkmeter dieselprodukter, før det blir distribuert videre via tankbiler.

Kommunen er også en betydelig landbrukskommune. Sandefjord kommune er størst på fjørfehold i fylket med 1 039 000 individer. (Tall fra landbrukskontoret Sandefjord kommune, 2024)

Nord i kommunen er det mye skog og kommunen er tredje størst i fylket på skogavvirkning.

 

4.5 Samferdsel

Vestfoldbanen går tvers gjennom kommunen og har tre stasjoner, Stokke, Torp og Sandefjord. Det er vedtatt en kommunedelplan for dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord og Bane Nor har laget planer for dette samt ny stasjon i Sandefjord og Torp. Planene er foreløpig ikke inne i kommende Nasjonal Transportplan.

Sporene ved togstasjonen - Klikk for stort bildeDagens jernbanestasjon i Sandefjord sentrum Sandefjord kommune

Sandefjord lufthavn Torp hadde vel 1 900 000 reisende i 2023. Dette er litt under «normalen» før pandemien. Flyplassen er landets tredje største på utenrikstrafikk. En betydelig andel av flyktningene fra Ukraina har kommet via flyplassen.

E 18 følger raet gjennom kommunen. I 2022 ble totalt over 72 millioner kjøretøy registrert i bomstasjonene. 90 % er lette biler. Andelen el-biler økte fra 21 % 2022 til 25 % 2023. Stokke Ravei og Raveien (tidligere E-18) er omkjøringsvei for E-18 gjennom hele kommunen. I øst går fylkesvei 303 fra Tønsberg, gjennom Sandefjord sentrum og til Larvik. 20% av bilparken går på strøm. [3]

Color Line har to daglige ferje-avganger mellom Sandefjord og Strømstad. Strekningen trafikkeres av Color Hybrid som er verdens største plug-in hybridskip. Den tar 2 000 passasjerer og 500 biler.

4.6 Kritisk infrastruktur

Strømnettet eies av Lede som er Norges største nettselskap. I all hovedsak går strømmen i jordkabler. I indre deler av kommunen er det mer vanlig med luftstrekk som er mer sårbare for ekstremvær. Forsyningssikkerhet er produktet av tilgjengelig kraft og evnen til å føre den frem til forbruker. Det er sjelden feil på nettet som fører til langvarig bortfall av strøm. En økt elektrifisering skaper behov for mer kraft i kommunen og regionen. Det rår en usikkerhet om hvorvidt dagens nett har kapasitet til å møte dette behovet.

Bredbåndsdekningen i kommunen er på 96 % og det er svært få steder der det ikke er mobildekning.

Sandefjords innbyggere får hovedsakelig sitt vann fra Farris og Eikern via anleggene til Vestfold Vann IKS. I tillegg er det fire mindre kommunale vannbehandlingsanlegg basert på grunnvannsbrønner i Andebu og Høyjord. Leveringssikkerheten er styrket som følge av at det er bygd nye høydebasseng. Hovedvannledningene som fører vann frem til kommunenes spredningsnett fornyes etter en plan. For å opprettholde leveringssikkerheten er det behov for en betydelig utskifting av gamle rør i det kommunale nettet.

4.7 Kulturmiljø

De eldste arkeologiske funnene i kommunen er fra yngre steinalder. Det er to steinsettinger på Elgesem og et helleristningsfelt på Jåberg. Det er gjort mange funn fra vikingtiden og Gokstadskipet som ble gravd ut i 1880 står på Vikingmuseet på Bygdøy.

Høyjord stavkirke er den eneste stavkirken i Vestfold. Den er første gang omtalt i en bok fra 1390-årene. Det er unikt at en stavkirke som står så langt syd i landet er bevart. De tre middelalder-kirkene i stein, Andebu kirke, Skjee og Kodal kirke, antas alle å være fra 1100-tallet.

Sandefjord ble rammet av en stor bybrann i 1900. Men i Bjerggata og Breili finnes fortsatt Sandefjord eldste bevarte boligområdet. Her er det trehus fra begynnelsen av 1800-tallet.

Fasade i Bjerggata - Klikk for stort bildeBjerggata. Sissel Flo Nilsen