8.1 Kvikkleireskred

28. mars 2022 fikk Olje og energidepartementet rapporten På trygg grunn («Gjerdrum-rapporten»). Rapporten hevder at skred kan unngås dersom vi har tilstrekkelig kunnskap og prioriterer risikoreduserende tiltak. (Kap. 2.1). 31. mai 2024 kom regjeringen med en stortingsmelding (Meld. St. 27 (2023-2024). Den slår blant annet fast at de to hovedårsakene til kvikkleireskred er erosjon fra vassdrag og menneskelig aktivitet, som graving i foten av en skråning eller fylling på toppen av en skråning. Kraftig regn vil ikke føre til flere kvikkleireskred direkte. Men indirekte vil allikevel hyppigere og mer intens nedbør kunne ha en effekt dersom det fører til vannmetning i de øvre jordlag og større vannføring i elver og bekker som fører til overflateskred og erosjon (kapittel 2.2.2). Regjeringen vil blant annet klargjøre og styrke sammenhengen mellom arbeidet med samfunnssikkerhet etter sivilbeskyttelsesloven (Helhetlig ROS) og etter plan og bygningsloven for å styrke koblingen mellom beredskap og planlegging (kapittel 9.1 og 9.3)

8.2 Bortfall av elektrisitet

Samfunnet er i enda større grad elektrifisert de siste årene, som et ledd i «det grønne skiftet». Samtidig har nye funksjoner i samfunnet blitt digitalisert og ved det avhengig av strøm. Samfunnskritiske funksjoner er i større grad avhengig av strøm. Vel 60 % av bilene som benyttes til helse og omsorgstjenester i kommunen er elektriske 2024. Målet er at 80 % av kommunens biler er elektriske i løpet av 2025.

Næringslivet bruker med strøm til oppvarming og produksjon. Nettkapasiteten inn til vår region er nær brukt opp. Høsten 2022 var det så lite vann i vannmagasinene at det ble laget planer for rasjonering.

Kritisk infrastruktur kan være et mulig mål for terror eller sabotasje. I statens forventningsbrev til kommunene 2024 kapittel 1.1.1, står det at kommunene må være forberedt på hybrid krigføring og mål om å ramme kritisk samfunnsfunksjoner som styring, ekom (elektronisk kommunikasjon) og kraftforsyning. Det er viktig å ta hensyn til dette i revisjon og utarbeidelse av nye risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.

8.3 Sikkerhetspolitisk krise

Ved arbeidet med helhetlig ROS i 2022 ble det vist til FylkesROS uten at konsekvensene for kommunen ble nærmere vurdert. Sikkerhetspolitisk krise er nå nærmere vurdert med utgangspunkt i scenarioene som er beskrevet i FylkesROS. Kommunens beredskapsplikt gjelder når landet er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid. (Sivilbeskyttelsesloven § 1). Hendelsen som er analysert gjelder for en situasjon der krig truer og en fremmed stat truer vår selvstendighet og sikkerhet.