11.1 Bygningskollaps (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Deler av taket raser ned i lokalene på et butikksenter, skolebygg, idrettshall eller et annet bygg der det oppholder seg mange mennesker. Mulige årsaker kan være at takkonstruksjonen gir etter for vekten av store mengder snø, vekten av udrenert vann på flate tak, konstruksjonsfeil, vedlikeholdsarbeid eller ombygging.

Eksisterende tiltak

Tilsyn og vedlikeholdsrutiner på relevante kommunale bygg. Være en pådriver slik at private eiere gjør det samme.

Være en pådriver til at nødetatene øver scenario.

Beredskapsplaner for ledelse, kommunikasjon, evakuering og ivaretagelse av de berørte relatert til hendelse.

Sårbarhetsvurdering

Klimaet og klimaendringer gjør at svært mye tung snø kan komme i løpet av relativt kort tid i vår region. Hendelsen vil utfordre kapasiteten til helsetjenesten og nødetatene. Avhengig av hvilket bygg som rammes, om kommunen er eier eller om kommunen er ansvarlig for aktiviteten, vil det utfordre kommunens evne til å opprettholde normal drift. Hendelsen kan påvirke fremkommelighet lokalt og det kan være behov for å etablere evakueringssenter og pårørendesenter under håndteringen av hendelsen.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være middels. Begrunnelsen er at sannsynligheten vurderes å være lav. Konsekvens for alle samfunnsverdiene samlet, er vurdert å være middels. Men konsekvensene for liv og helse er vurdert til å være svært høyt. Sårbarhetsvurderingen tilsier ikke at risikoen skal vurderes høyere.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels da kommunen i stor grad kan påvirke sannsynlighet ved kontroll og tilsyn av relevante bygninger. Kommunen kan være en pådriver private eiere gjør det samme med egne bygg.

Tiltak

Etablere rutine for kontroll med, tiltak for å redusere sannsynlighet og internkontrollrutiner med dokumentasjon på utført kontroll.

Bygge opp kompetanse på redning i sammenraste hus og gjennomføre øvelser.

11.2 Atomhendelse (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

En ulykke med skip utenfor kommunen som medfører utslipp av radioaktiv forurenset luft, vil avhengig av vær og vindforhold, nå kommunen innen en relativ kort tidsperiode. Dette kan medføre forurensninger på mat som dyrkes ute, for til dyr, utemiljø i barnehager og skoler, mm.

En ulykke ved et kjernekraftverk i at annet land, vil opptre som en forurensning som blir varslet i god tid og representere en mer diffus og svakere forurensning. Det vil allikevel være aktuelt å gjøre lokale tiltak.

Slike utslipp kan skyldes ulykker, villede handlinger eller krigshandlinger.

Eksisterende tiltak

• DSA Plangrunnlag for kommunal atomberedskap.
• Atomberedskapsutvalget (Statsforvalter VT)
• Atomberedskapsplan Sandefjord kommune og plan for utdeling av jodtabletter.

Sårbarhetsvurdering

Sandefjord er en kystkommune og det er stor skipstrafikk i Skagerak og ytre Oslofjord.

En atomhendelse få mil fra kommunen vil utfordre kapasiteten til beredskapsledelse og styring, helse og omsorgstjenestene, nød og redningstjenester, forsyning av vann og avløp, forsyning av mat og medisiner og fremkommelighet.

Det vil kunne føre til flere følgehendelser som forurensede matvarer som dyrkes ute, forurenset fôr til dyr, stor etterspørsel etter flaskevann (frykt for forurenset vann i springen) og selv-evakuering i stor skala vil kunne ramme flere samfunnskritiske funksjoner.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være middels. Begrunnelsen er at sannsynligheten vurderes å være svært lav. Konsekvens for alle samfunnsverdiene samlet, er vurdert å være lav. Men konsekvensene for liv og helse er vurdert til å være høyt. Sårbarhetsvurderingen tilsier ikke at risikoen skal vurderes høyere.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels da kommunen i stor grad kan iverksette konsekvensreduserende beredskapstiltak. Kommunen kan påvirke til at landbruket har planer for å redusere konsekvenser for matproduksjon og dyrehold.

Tiltak

• Plan for informasjon til innbyggere.
• Lager av verneutstyr for arbeid som må foregå ute.

11.3 Ulykke med farlige stoffer (Vurdert 2024)

Beskrivelse av hendelsen

En hendelse med spredning av farlige stoffer kan oppstå som følge av brann eller ulykke på vei, jernbane eller båt. Felles for slike hendelser er at det kan oppstå fare for eksplosjoner eller det kan lekke farlige gasser til luft. Det vil da kunne være behov for å opprette sikkerhetssoner og evakuere alle innenfor denne sonen. Det kan også være behov for å informere og gi råd til innbyggerne gjennom innbyggervarsling.

Eksisterende tiltak

• Automatisk brannvarsling
• Industrivern
• Branntilsyn og oppfølging av bedrifter
• System for innbyggervarsling
• Evakueringsplaner
• Rutiner for å hindre at farlige gasser kommer inn i bygg med sårbare grupper

Sårbarhetsvurdering

Det er mange store næringsbygg og industri, som er relevant for hendelsen, tett inntil boligområder. E-18 går tvers gjennom kommunen og det er en betydelig transport av farlige stoffer på tankbiler gjennom sentrum. Jernbanen går gjennom kommunen, men det er lite godstransport.

Hendelsen vil utfordre helse og omsorgstjenestene, nød- og redningstjenestene, forsyning av vann og avløp, fremkommelighet og det vil være behov for å opprette evakueringssenter.

Hendelsen vil kunne føre til følgehendelser; bygningskollaps, atomhendelse, stor ulykke, matbåren smitte, bortfall av drikkevann og akutt forurensning.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være høy. Begrunnelsen er at sannsynligheten vurderes å være høy. Konsekvens for alle samfunnsverdiene samlet, er vurdert å være middels. Sårbarhetsvurderingen tilsier at risikoen skal vurderes til høy.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke bedrifter via tilsyn og informasjon. Kommunen kan bestemme hvilke egenskaper kommunale bygg skal ha.

Tiltak

• Oppfølging av virksomheter med krav om industrivern
• Kartlegge virksomheter der det er økt risiko og følge opp med innsatsplaner for Sandefjord brann og redning
• Være pådriver til å gjennomføre øvelser

11.4 Stor ulykke (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Typisk for store ulykker er at mange mennesker er involvert. Mange er skadet, noen er døde og svært mange må evakueres. Behovet for å følge opp mennesker med psykososial førstehjelp er stort. Det stilles store krav til samvirke mellom de som er ansvarlig der ulykken skjer, nødetatene og kommunen.

En stor ulykke kan for eksempel skje som følge av sammenstøt mellom skip/passasjerbåt, brann i passasjerbåt, flyulykke innenfor kommunens grense, togulykke, bussulykke og terrorhendelse.

Eksisterende tiltak

• Beredskapsplan for kriseledelse, krisekommunikasjon, EPS og psykososialt kriseteam.
• Etablert samarbeid om beredskap og samvirkeøvelser med flere aktører.

Sårbarhetsvurdering

E-18 går tvers gjennom kommunen og det er en betydelig transport av farlige stoffer på tankbiler gjennom sentrum. Jernbanen går gjennom kommunen, men det er lite godstransport. Det er skipstrafikk i Skagerak og ytre Oslofjord med store passasjerskip, Sandefjord havn har daglige ferjeankomster og -avganger. I tillegg til hoteller i Sandefjord sentrum, er det et hotell- og konferansesenter i kommunen, som samler mange tusen til arrangementer.

Hendelsen vil utfordre helse og omsorgstjenestene, nød- og redningstjenestene, fremkommelighet og det vil være behov for å opprette evakueringssenter.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være høy. Begrunnelsen er at sannsynligheten vurderes å være høy. Konsekvens for alle samfunnsverdiene samlet, er vurdert å være høy. Sårbarhetsvurderingen endrer ikke denne vurderingen.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke slik at store ulykker forebygges og bidra til beredskapsplaner og øvelser slik at konsekvensene reduseres.

Tiltak

• Jevnlige øvelser som har ledelse, samvirke internt og eksternt, og funksjoner i fokus.
• Sikre gode beredskapsplaner og tiltakskort i alle enheter/lokasjoner som har en funksjon i store ulykker.

11.5 Pågående livstruende vold (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

En eller flere personer bruker våpen og skader mange personer på skole, kjøpesenter, arrangement eller andre steder der det er mange mennesker.

Bakgrunnen for en slik hendelse kan være motiv knyttet til hevn, hat og frykt, psykisk sykdom eller terrorhandling.

Eksisterende tiltak

• Beredskapsplan for skolene i Sandefjord.
• Planer for trygt og godt skolemiljø.
• Tett oppfølging rundt elever som opplever krenkelser i skolehverdagen.
• "Skrivebords- øvelser" der man drøfter scenarioer og blir enig om ulike måter å agere på ved ulike hendelser.
• Beredskapsplan for barnehagene i Sandefjord kommune
• Plan for et trygt og godt barnehagemiljø
• Standard for et likeverdig og tilrettelagt barnehagetilbud, vedtatt av politisk utvalg (HOK)
• Barnehagebasert kompetanseheving i regi av Sandefjord kommune og Universitetet i Sør-Øst Norge, temaene inkluderende fellesskap og lek og læring
• Standard for tilvenning i barnehage
• Prosjekt rekruttering av minoritetsspråklige barn inn i barnehage
• Retningslinjer for forebygging, håndtering og rapportering av vold og trusler mot ansatte

Sårbarhetsvurdering

En pågående hendelse der mennesker skades eller truse med skade og død, vil påvirke flere kritiske samfunnsfunksjoner som; styring og kriseledelse, helse- og omsorgstjenester, nød- og redningstjenester, kommunens evne til å opprettholde normal drift, fremkommelighet og utløse behov for evakuering.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være høy. I hendelse som utelukkende skyldes en viljestyrt handling fra en eller flere gjerningspersoner, vurderes ikke graden av sannsynlighet. Det tas utgangspunkt i når det er en potensiell gjerningsperson som kan utnytte en sårbarhet, og verdier (liv og helse) er tilgjengelig, er det sannsynlig at hendelsen finner sted.

Konsekvensene for liv og helse er høy.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen utfører mange tiltak for å forebygge vold og har beredskapsplaner for hendelsen og gjennomfører øvelser.

Tiltak

• Kommunen må være en pådriver overfor private eiere av skoler, kjøpesenter, mm.
• Lokale beredskapsplaner med tiltakskort.
• Øvelser
• Talevarslings eller andre varslingssystemer på lokasjonen
• Skallmerking av hoved inn- og utganger etter den norm VTFK har blitt enig med Politidistrikt Sørøst om å bruke
• Handlingsplan for å forebygge utenforskap i skolene
• Handlingsplan for å forebygge radikalisering i skolene

11.6 Sikkerhetspolitisk krise (Vurdert 2024)

Beskrivelse av hendelsen

Scenario har utviklet seg over de siste seks månedene. Etter en lengre periode med russiske påvirkningsaksjoner, er det uro i flere NATO-land som grenser til Belarus og Russland. Den russiske hæren har krysset grensen til et av landene i Baltikum. Myndighetene der ber om konsultasjoner etter NATO-pakten artikkel 4. Dette skaper en sikkerhetspolitisk krise mellom NATO og Russland. Artikkel 5 er utløst og beslutningen medfører at det begynner å ankomme store flernasjonale NATO-styrker til Østlandet.

Norsk etterretning rapporterer om økt trussel mot havner i Oslofjordområdet og økt trussel mot all kritisk infrastruktur. Krigsfaren er økende. Selv om befolkningen fortsatt har høy tillit til myndighetene, er det en voksende uro og krigsfrykt. Både mot rikspolitikere og lokalpolitikere, er det spredt falske nyheter og usannheter for å svekke tilliten til personer og myndighetene. Det er gjennomført flere sabotasjeaksjoner og cyberangrep mot virksomheter og kommuner på Østlandet de siste månedene. Alle som ikke er fritatt fra mobilisering, må være forberedt på å bli innkalt.

Etter at flere ansatte er mobilisert er det frustrasjon i enkelte enheter. Gjennom redaktørstyrte media, og sosiale media, uttrykker innbyggerne at de frykter at kommunen og andre myndigheter, er lite forberedt. De får lite svar på de spørsmål og bekymringer de har. Svært mange har fått avlyst planlagt helsehjelp som de opplever helt nødvendig.

I de siste dagene har kommunen tatt imot mange pasienter som ble skrevet ut av sykehus for å øke beredskap og kapasitet i sykehuset. Dokumentasjonssystemet og systemet som benyttes til overføring av pasientdata, har den siste uken vært ustabil og det har vært nødvendig å bruke reserveløsninger. Dette tar lengre tid, som igjen påvirker kapasiteten på legevakten.

Eksisterende tiltak

• Oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
• Oppdaterte overordnede beredskapsplanverk.
• Beredskapsplaner for identifiserte følgehendelser.
• Tilgjengelig reservesamband.
• Beredskapsavtaler med frivillige organisasjoner og virksomheter.
• Etablert sikkerhetsstyring (sikkerhetsloven).

Sårbarhetsvurdering

Kommunen har store og viktige kommunikasjonsveier og -knutepunkt, havn/tankanlegg for mottak av drivstoff og virksomheter som har en viktig rolle for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.

Sabotasje og falsk informasjon om sabotasje, kan medføre ustabilitet i kritisk infrastruktur og kritiske tjenester. Sabotasje kan medføre følgehendelser som hendelse/ulykke med farlige stoffer, brann i havneanlegg/oljetank, digitale sikkerhetshendelser og vold og trusler om vold.

Sikkerhetspolitisk krise skiller seg fra andre hendelser ved at risikoen for samtidighet øker, følgehendelser kan inntreffe regionalt. Dette utfordrer kommunen på ressurser og på evnen til kontinuitet.

Evnen til styring og krisehåndtering vil kunne bli påvirket i stor grad.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være høy. I slike hendelser vurderes ikke sannsynlighet. Russlands angrepskrig i Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon som påvirker trusselbildet i Norge.

Hendelsen kan påvirke alle samfunnskritiske funksjoner og har potensial til flere følgehendelser med store konsekvenser.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen har ansvar for oppfølging av enkelte tiltak, og mulighet til å påvirke andre aktører.

Tiltak

• Kartlegge personer som er styrkedisponert og søke fritak for personer som dekker en funksjon som er kritisk for samfunnet.
• Lage kontinuitetsplaner som tar høyde for mobilisering.
• Oppdatere og etablere en vedlikeholdsplan for tilfluktsrom.
• Etablere kompetanse i klargjøring og drift av tilfluktsrom.
• Være en pådriver overfor næringslivet slik at de er best mulig forberedt på scenario.

11.7 Flom (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Både etter en tørkeperiode, barfrost og ved vannmettet jord etter lengre tid med regn, vil kraftige regnbyger kunne medføre flom i mindre vassdrag og som overvannsflom. Det kan gå mindre ras i bekker og elver som endrer vannets vei og som kan gi skader på hus, veier og landbrukseiendommer. Tidligere har vi sett at større gjenstander, som rundballer, har blokkert utløp og forsterket flom. Skader som følge av flom kan i enkelte tilfeller øke risikoen for løsmasseskred.

Eksisterende tiltak

• Arealplanlegging (forebyggende).
• Flomsonekart.
• Sikringstiltak, herunder flomvoller og erosjonssikringer.
• Skredfare, herunder kvikkleireskredfare i kommunen er delvis kartlagt.
• Farevarsler over gult nivå bli varslet videre internt i kommunen.

Sårbarhetsvurdering

Flere av de mindre vassdragene går i områder med marin leire. I Vestfold forventes det at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Det forventes flere større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføring.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være lav. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensen være lav og usikkerheten lav.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen som myndighet og pådriver kan påvirke konsekvensene av flom.

Tiltak

•  Oppdatere flomplan som inneholder beredskapstiltak ved hendelser der vannmengder overstiger det som kan håndteres innenfor dimensjoneringskriteriene for overvannsystemet. Områder med risiko for løsmasseskred og områder som er viktig for kritisk samfunnsfunksjoner bør prioriteres.
•  Etablere en policy på å åpne lukkede bekker der det er risiko for at dimensjoneringen er for lav.
• Utarbeide oversikt over bekkesystemene i kommunen hvor det går frem hvem som har driftsansvaret for bekken.

Flom i Marumskogen Thor Henry Thorød

11.8 Stormflo (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Stormflo (høy vannstand sammenfallende med lavtrykk og pålandsvind) inntreffer samtidig med ekstrem nedbør og fører til flom langs kysten. All trafikk ut/inn fra Vesterøya blir stanset når vannstanden er på det høyeste. Veien ut til Østerøya er stengt ved Sunde, og vann trenger inn i bygninger langs kaiområdene. Matforretninger, apotek, legekontor og kontor for hjemmesykepleie er berørt. I Melsomvik er Storevarveien og Solnesveien oversvømt og stengt, og vannet står helt opp til boligene som ligger nærmest vannet.

Stormflo i bryggeområdet i Sandefjord sentrum Thor Henry Thorød

Eksisterende tiltak

• Vedtatt bestemmelser om bygningskonstruksjoner som bygges lavere enn kote + 2,5 moh.
• Stormflo-utredning.
• Sammen med veimyndigheten i fylke har kommunen laget en omkjørings- og skiltplan som kan iverksettes ved stormflo.

Sårbarhetsvurdering

Kommunen har 160 km kystlinje. Sandefjord sentrum og mange steder langs kysten der det er bebyggelse eller infrastruktur, er i dag berørt av stormflo.

Ny rapport om stigende havnivå ble publisert 26. april 2024.Den viser at havnivå vil stige mer enn landet hever seg dersom den globale oppvarmingen fortsetter som nå. Havnivået stiger raskere langs kysten av Sørlandet, Vestlandet og deler av Nord-Norge, fordi landet hever seg seinere enn rundt Oslofjorden. DSB har utarbeide en ny veileder om hvordan resultatene fra den nye rapporten kan benyttes i kommunal planlegging.

Hendelsen føre til:

·         Moderate påvirkning på transport av personer og materiell.

·         Moderate påvirkning på ivaretakelse av helse og omsorgtjenester

·         Kan ha stor innvirkning på nød og redningstjeneste.

·         Kan hindre barn å komme på skole og i barnehagen.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Lav. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være svært lave og usikkerheten middels.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører. Denne vurderingen er endret fra 2022 ut ifra enn endret forståelse av Styrbarhet.

Tiltak

• Heve veibanen på utsatte steder.
• Oppfølging av stormfloutredning.

11.9 Matbåren smitte (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Sykdomsfremkallende bakterier er påvist etter at over 30 personer har blitt syke med like symptomer og det er meldt om tre dødsfall som kan relateres til den samme hendelsen. Bakterien er påvist i mat som er levert til et ferjeselskap og en arrangør som potensielt har servert maten til flere tusen deltagere.

Hendelsen kan inntreffe som følge av mangelfulle rutiner eller manglende oppfølging av rutiner i kjeden fra produsent til levering sluttkunde. Den kan også inntreffe som følge av villet handling.

Eksisterende tiltak

• Eksisterende lovverk som pålegger virksomheter som produserer og serverer mat å etablere og etterleve rutiner som reduserer sannsynligheten for at matbåren smitte.
• Det er etablert rutiner og veileder for ansvars- og oppgavefordeling ved lokale og nasjonale sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (Utbruddsveilederen).
• Lokale helsetjenester vil gi, eller henvise videre til, nødvendig helsehjelp for å redusere alvorlighetsgrad av sykdom.

Sårbarhetsvurdering

Det er svært god hotellkapasitet i kommunen, i hovedsak som følge av Oslo Convention Center som har 9000 sengeplasser. Ferje Sandefjord – Strømstad har to daglige avganger og ankomster. Ferjen kan ta 2000 passasjerer. Spise på skipets restauranter er en viktig del av reisen for mange av passasjerene.

Ved et lokalt utbrudd vil det bli et omfattende oppklaringsarbeid som kan gå ut over kommunens helsetjeneste, og vil bli stor pågang på de lokale helsetjenestene og gå ut over evnen til å gi andre helsehjelp.

Hendelsen antas å skape uro og frykt i befolkningen.

Det vil kunne skape ekstra frykt at sårbare grupper, som gravide, barn og eldre, gjerne blir mer alvorlig rammet av sykdom forårsaket av matbåren smitte. Liten kunnskap om hendelsen i befolkningen vil også kunne gi økt uro. Dette vil forsterke seg jo lengre tid det går før man med sikkerhet kan si at årsaken er identifisert og smittekilden isolert. Dersom det viser seg at hendelsen er villet handling, vil dette også forsterke folks utrygghet.

Dersom mange i lokalbefolkningen blir syke (her er det stor usikkerhet ettersom eksponering på ferje/arrangement kan bety mange fra andre kommuner) kan det i en periode gå ut over drift av enkelte barnehager/skoler eller lignende.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være høy, men konsekvensene for liv og helse vurderes til å være svært høy.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Avtale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og Mattilsynet.
• Beredskapsøvelse av hendelsen i form av skrivebordøvelse. 
• Kommunen bør utarbeide overordnede prosedyrer og rutiner som kan tilpasses de enkelte kommunale virksomheter som håndterer, tilbereder og serverer mat, og utføre kontroll.
• Bidra til å øke kunnskapen om matbåren smitte i private husholdninger, for eksempel med prosjekter i skole og barnehage, med bistand fra Mattilsynet.

11.10 Bortfall av drikkevann (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

En vannsone i kommunen, ca. 4000 abonnenter, mangler drikkevann i springen eller kan ikke benytte drikkevannet på grunn av forurensning. Situasjonen er uendret i en uke og fører til at bedrifter som er avhengig av rent vann må stanse produksjonen. Vannet egner seg heller ikke til å vanne husdyr. Husstandene kan benytte vannet i avløpet.

Hendelsen kan inntreffe som følge av:

•  Ledningsbrudd og eller trykkløst nett med innsug av forurenset vann
• Brann som setter kritisk viktige elementer i vannforsyningen ut av spill.
• Svikt i kjemikalieleveranser til vannbehandlingsanleggene
• Villet handling.
• Kraftig nedbør kan gi unormal forurensning av drikkevannskilden
• Forurensning av vannet i høydebassenget.

Eksisterende tiltak

• Fornying og vedlikehold av eksisterende kommunalt ledningsnett.
• Hovedplan for vann i Sandefjord kommune.
• Rutiner ved trykkløst nett (kokevarsel).
• Egen risikoanalyse med tilhørende tiltak knyttet til driftssikkerheten ved vannbehandlingsanleggene.
• Vannbehandlingsanlegg er prioriterte kunder ved knapphet for kjemikalieleveranser.
• Forebyggende arbeid knyttet til kildebeskyttelse samt reduksjon av påvirkninger på vannkildene pågår.

Sårbarhetsvurdering

Kodal, Stokke og gamle Sandefjord kommune får vann fra Vestfold Vann IKS. Tre kommunale vannverk forsyner Andebu, Høyjord og Hvidsten.

Hendelsen vil medføre:

• Store utfordringer for helse og omsorgstjenestene.
• Økt belastning for nød- og redningstjenestene.
• Behov for krisehåndtering og samordning på lokalt og regionalt nivå.
• Behov for evakuering av et betydelig antall mennesker. Eldre, syke og barnefamilier vil være mest utsatt.

Hendelsen har stor påvirkning på befolkningens liv og helse. Ved lengre bortfall av vann vil være utfordrende for næringsmiddelindustrien.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være middels. Bortfall av vann vil få konsekvenser for flere samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være høy. Kommunen har virkemidler, kompetanse og ansvar for foreslått oppfølging.

Tiltak

• Øke takten for utskifting av gammelt og sårbart ledningsnett.
• Utvide overvåkning av vannforbruk og trykk for tidligst mulig å oppdage unormal drift som brudd (pågår kontinuerlig).
• Iverksette tiltak / forbedringer på de anleggsdelen som gis prioritet
• Sikre god kompetanse knyttet til drift av anleggene og identifisering av avvik.
• Få i system gode digitale driftskart på vannsoner/trykksoner slik at driftspersonell ikke er i tvil om hvilke vannsoner som skal stenges/isoleres ved slike tilfeller for å begrense omfanget av skade og for å unngå å gjøre situasjonen verre (NB! trykksoner).
• Etablere en helhetlig nødvannsplan for hele kommunen (Hovedplan for vann, pkt. 2.5.5.). Bevare drikkevannskildene i Kodal, Andebu/Høyjord og Stokke. Øke takten med montering av tilbakeslagsventiler på utsatte/sårbare punkter i ledningsnettet. ROS-analyse av vannforsyningssystemet (i hht forskrift hvert 2. år).

11.11 Svikt i avløpsnettet (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Flere tusen husstander, mange næringsbygg, et sykehjem og et hotell har ikke fungerende avløp. Situasjonen varer i 3 dager. Situasjonen rammer hjemmeboende i kategorien sårbare grupper, virksomheter må stanse sin virksomhet og sykehjemmet må evakueres. Årsaken til hendelsen er et større ledningsbrudd.

Eksisterende tiltak

• Evaluere omfang av skade lokalt.
• Iverksette varsling av berørte i aktuelt område
• Rutine for å finne nøyaktig lokasjon og ytterligere detaljer av skadeomfang.
• Rutine for oppdatering til innbyggere.
• Plan for å iverksette nødtiltak.
• Rutine for utbedring av skade.
• Plan for leie og plassering av portable toalettanlegg.

Oppgaver over utføres parallelt og på tvers i avdelingene i Bydrift.

Sårbarhetsvurdering

En slik hendelse vil påvirke følgende:

• Sykehjem, virksomheter, hotell og husstander:
• Kan ikke tappe vann som renner i sluk/avløp, vann som tappes må samles/lagres/hentes lokalt for tømming.
• Hygienisk vask blir mer krevende og må samles/lagres for tømming lokalt.
• Stor fare for tilbakeslag (avløp i kjellere/sluk) for lavtliggende eiendommer dersom avløp ikke renner unna i kommunalt ledningsnett pga. oppstuing (inntil tilførsel av avløp opphører), avløp renner da ut letteste vei som i kjellere.
• Lokale forurensinger av avløp i sjø, bekker og elver nært skadeområde.
• Økende fare for sykdommer pga. redusert hygienisk rengjøring.
• Hotell må bidra med tiltak pga. redusert hygieniske forhold, alternativt stenge ned.
• Sykehjem får store utfordringer pga. vann ikke kan tappes i sluk og toalett ikke kan benyttes.
• Flere husstander vil få tilbakeslag dersom det er oppstuing i kommunal avløpsledning.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Middels. Sannsynligheten vurderes som middels. Samlet vil konsekvensene være svært middels. Hendelsen vil få konsekvenser for flere samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være høy. Kommunen har virkemidler, kompetanse og ansvar for foreslått oppfølging.

Tiltak

• Kartlegge og etablere inspeksjon/tilsyn/vedlikeholdsplan av kritiske hoved avløpsledninger i prioritert rekkefølge.
• Øke takten for utskifting av gammelt og sårbart ledningsnett.
• Etablere beredskapsplan for kritiske hoved avløpsledninger.
• Gjennomgang av samarbeidsavtaler for å sikre effektiv tilgang på arbeidskraft ved tilsvarende hendelser.
• Lage mal for varsling av kritisk feil på avløp.

11.12 Pandemi (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

En pandemi forårsaket av influensavirus har ført til at 50 % av befolkningen blir smittet og 25 % blir syke. Alle som blir syke er borte fra jobb i 3-7 dager. 20 % oppsøker legekontor, 3 % blir innlagt på sykehus og av disse må 25 % få intensivbehandling. 0,5 % av de som blir syke dør av sykdommen. Pandemien strekker seg over 12 - 16 uker med en topp i antall tilfeller etter seks uker.

Virus fra dyr har mutert og smitter over på mennesker. Dette har skapt en epidemi som smitter lett, gir sykdom og sprer seg til mer enn 2 verdensdeler.

Terrorister og stater kan bruke virus som våpen og uhell eller manglende kontroll kan skape en pandemi.

Uhell fra laboratorier som jobber med mikroorganismer som gir sykdom hos mennesker og som er smittsomt kan gi pandemi.

Eksisterende tiltak

• Plan for vaksinering av nøkkelpersonell i kritiske samfunnsfunksjoner, personer med økt risiko og plan for masse-vaksinasjon.
• Kommunikasjons- og informasjonsplan.
• Kontinuitets plan.
• Samarbeidsavtale med HF.
• Som en konsekvens av covid 19, har kommunen etablert lager av smittevernutstyr.
• Statlige og regionale planer, veiledere og avtaler som skal sikre kommunen tilgang på vaksiner, oversikt over smittesituasjon, råd, veiledning og hjelp i å håndtere hendelsen.

Sårbarhetsvurdering

Indirekte påvirkning pga. sykefravær: forsyning av kraft og energi, drivstoff, vann og avløpshåndtering, kommunikasjon, transport (personer og materiell), husly og varme.

Forsyning av mat og medisiner: Det kan fort oppstå mangelsituasjoner av medisiner og smittevern forbruksmateriell. Det tar tid før vaksiner leveres og i et antall som fyller behovet.

Ivaretagelse av helse- og omsorgstjenester: behovet for disse tjenestene vil øke kraftig samtidig som kapasiteten vil bli redusert ved høyt sykefravær. Utskrivning fra sykehuset kan utfordre kapasiteten i kommunehelsetjenesten.

Ivaretagelse av nød- og redningstjeneste: Stor påvirkning på legevakt, ambulansetjeneste og AMK fordi behovet kan øke kombinert med høyt sykefravær i tjenestene. Annen nød- og redningstjeneste er svekket pga. økt sykefravær.

Ivaretagelse av kriseledelse og krisehåndtering: Behovet for kriseledelse vil være stort i faser av hendelsen, samtidig som kapasiteten vil være svekket pga. sykdom.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være svært høye. Hendelsen vil få konsekvenser for de fleste samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Revidere beredskapsplanene slik at de også beskriver lokaler til testing og vaksinering.
• Øve beredskapsplanene knyttet til pandemi.
• Plan for lager av smittevernutstyr (også når det ikke er en pågående pandemi).
• Plan for lager av kritisk viktige medisiner.
• Etablere lister over pensjonister og andre som kan arbeide for kommunen ved smitteutbrudd (knyttes til kontinuitets-plan).

11.13 Svikt legemiddelforsyning (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Legemiddelmangel er et økende nasjonalt og globalt problem. Hendelser med leveringssvikt av legemidler i Norge er mangedoblet de siste årene. Forsyningskjeden for legemidler er lang, uoversiktlig og markedsstyrt. Norge har begrensede påvirkningsmuligheter utenfor landets grenser. Det er til enhver tid mangel på enkeltmedikamenter i Norge.

Som følge av flyktningsituasjonen i Europa er det spent mellom flere av landene som fører til en økt tendens til at alle "sørger for seg selv" og begynner å hamstre det som er tilgjengelig av antibiotika og andre livsnødvendige legemidler som insulin. Denne situasjonen oppleves svært utrygt også for nordmenn som er avhengig av disse medisinene og det oppstår tendenser til at brukere av medisiner også hamstrer.

I mer enn 3 uker har det vært mangel på livsviktige medisiner (insulin og antibiotika) i Norge. Mange personer i kommunen har mistet livet som følge av situasjonen. Svært mange er alvorlig syke og får ikke relevant behandling. Ved fortsatt mangel på disse medisinene vil situasjonen forverres.

Mulige årsaker til svikt i legemiddelforsyningen:

• Svikt i produksjonen eller ødeleggelse av legemiddelfabrikk som følge av ulykker, naturkatastrofer eller sabotasje.
• Svikt i logistikk og transport av legemidler som følge av ulykker, sabotasje eller sikkerhetspolitiske kriser eller konflikter.
• Nyheter eller falske nyheter har ført til hamstring.
• Interessekonflikt mellom stater hindrer salg, videresalg eller distribusjon av legemidler.
• Svikt i digital-infrastruktur som følge av feil i IKT-systemer eller hacking fra en aktør rammer deler av legemiddelkjeden.

Eksisterende tiltak

• Helseforetakene har grossistavtaler som sikrer et utvidet lager av legemidler som er oppført på sykehusapotekenes kritiske liste.
• Kommunen har en samarbeidsavtale med sykehuset i Vestfold som skal sikre en beredskap av legemidler som brukes i kommunens institusjoner.
• Krav til legemiddelgrossister om å holde et beredskapslager for primærhelsetjenesten av de viktigste legemidlene tilsvarende to måneders ordinær omsetning.
• Det er etablert et nasjonalt beredskapslager (prosjekt B 180) som har redusert sannsynligheten for mangelsituasjoner for et begrenset antall legemidler.

Sårbarhetsvurdering

Påvirkning på kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Helse og omsorgstjenester - situasjonen vil utfordre den kommunale helse og omsorgstjenesten i stor grad.
• Barnehager og skoler - vil bli påvirket i den grad de har barn eller elever som ikke får nødvendige legemidler, eller barn som er i familie med personer som blir alvorlig syke eller dør som følge av legemiddelmangel.
• Nød- og redningsetatene - moderat påvirkning med noe økt belastning.
• Styring av kommunen og kriseledelse - stor påvirkning da situasjonen vil medføre en stor psykisk og emosjonell belastning for innbyggerne, tjenestemottakere, ansatte og ledere.
• Rettsikkerhet og kommunal forvaltning - Stor påvirkning fordi det ikke er et system som ivaretar de alminnelige prinsippene for prioritering av hvem som skal få nødvendige medisiner ut fra apotek.
• Myndighetsutøvelse - situasjonen kan skape uro, usikkerhet, frykt, sinne, avmakt og mistillit til myndighetene.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være svært høye. Hendelsen vil få konsekvenser for de fleste samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• I samarbeid med fastlegene informere innbyggerne hvordan de kan øke egenberedskapen når det gjelder nødvendige medisiner.
• Kommunen kan være en pådriver til at det utarbeides nasjonale føringer som fastslår hvordan pasienter skal prioriteres ved mangel på legemidler.
• Samarbeidsavtaler med apotekene som gir kommunen og apotekene lik forståelse av utfordringene i scenario og føringer for hvordan vi skal samhandle.

11.14 Bortfall av elektrisitet

Beskrivelse av hendelsen

De fleste strømkundene i kommunen har vært uten strøm i hele eller store deler av de tre siste døgn. Nabokommunene er i samme situasjon. Det er januar og mange, som kun har strøm til oppvarming, har lav temperatur (<17 grader) i boligen.

Kun enkelte av butikkene som selger nødvendige varer har etablert en ordning for betaling og kjølevarer blir ødelagt. Apotekene har etablert en ordning for salg av livsviktige medisiner mot kontant betaling. Det er kødannelser og uro ved de apotekene som holde oppe. En bensinstasjon får solgt drivstoff mot kontant betaling. Også der er det kø og tendenser til uro.

Manglende oppvarming har skoler og barnehager stengt. Flere andre nødvendige kommunale tjenester er svært vanskelig å levere. Spesielt gjelder dette hjemmesykepleie. Strømstansen rammer all kommunikasjon og truer alminnelig sikkerhet og nødvendige helse- og redningstjenester.

Flere private virksomheter har stans i produksjon av varer og tjenester, og det rammer landbruket generelt og husdyrhold spesielt.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Sabotasje.
• Kraftmangel og rasjonering.
• Solstorm

Eksisterende tiltak

• Stasjonære og mobile nødstrømsaggregat sikrer nødvendig strøm til nesten alle helseinstitusjoner, rådhuset, kommunal kritisk infrastruktur og andre viktige funksjoner.
• Plan for bortfall av EKOM i samarbeid med nødetatene.
• Sammen med samarbeidsparter søker kommune å påvirke alle til å følge DSBs råd om egenberedskap

Sårbarhetsvurdering

Vestfold har nesten ingen egen kraftproduksjon og nettkapasiteten inn til fylket er sprengt. 

Sandefjord er en bykommune og ca. 4 000 boliger har ikke pipe.

Innen 2025 skal 80 % av bilene i hjemmesykepleien være elektriske. Det samme gjelder resten av kommunen småbil-park.

Følgehendelser kan være til bortfall av EKOM, bortfall av drikkevann i enkelte områder, matbåren smitte, svikt i avløpsnettet (der husstander er avhengig av pumpe), og andre alvorlige hendelser kan bli forverret ved at det er vanskelig å varsle.

Kommunen får ikke levert 100 % av helsetjenester, skole og barnehagetjenester.

Bortfall av strøm og EKOM vil gjøre det vanskeligere å opprettholde evnen til å lede kommunen og håndtere hendelsen.

Det kan være behov for å evakuere sårbare grupper.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som middels. Samlet vil konsekvensene være høye. Hendelsen vil få konsekvenser for de fleste samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester. Hendelsen vil kunne forårsake flere følgehendelser.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Øke andelen av innbyggerne som følger råd om egenberedskap.
• Plan for å kunne tilby barn av foreldre som jobber med kritiske samfunnsfunksjoner åpen skole og barnehage.
• Påvirke til at virksomheter tåler best mulig lengre strømbortfall.
• Gjøre innbyggerne kjent med plan for bortfall av EKOM.

11.15 Bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM) (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Transportnett og kritiske koblingspunkter for elektronisk kommunikasjon er satt helt eller delvis ut av spill. Dette fører til bortfall i lengre perioder og stor grad av ustabilitet i all elektronisk kommunikasjon. Skadeomfanget er uoversiktlig, men det blir klart at de rammer kraftforsyning, vegtrafikk, jernbanetrafikk, luftfart, vannforsyning, bank og finans, helse og omsorg, nødkommunikasjon og kriseledelse.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Villet handling - sabotasje, terrorhandlinger, storskala cyberangrep
• Naturhendelse - lyn, flom og romvær (solstorm).
• Andre årsaker - overgraving av stamnett, brann, vannlekkasjer og langvarig strømsvikt

Eksisterende tiltak

• Hos bredbåndleverandør: Overvåkning av vitale deler av fiberinfrastrukturen med kontroll på tilgangsnivå, røyk, varme og strømbrudd
• 24/7/365 vakt med utrykning, responstid på lokasjon innen 1 time.
• Geo-Redundant struktur slik at datatrafikk kan rutes andre veier.
• Batteri backup(Likeretter) med strømtilførsel fra 4-8 timer ved strømbrudd.
• Beredskapsavtale med leverandør av dieselaggregat i vanlig arbeidstid.
• Kommune og nød- redningstjenester:
• Manuelle systemer og rutiner som delvis erstatter digitale systemer.
• Kommunikasjonsutstyr som i en periode kan benyttes ved utfall.
• Beredskapsplan for å kommunisere med innbyggerne.

Sårbarhetsvurdering

Kommunen satser på digitalisering som et virkemiddel for å sikre barn en trygg oppvekst, sikre bærekraftige tjenester innen helse, sosial og omsorg. Digital kommunikasjon skal være førstevalget i innbyggerdialogen. Samtidig rustes IKT-infrastrukturen mot angrep utenfra.

Hendelsen vil påvirke forsyning av mat og medisiner, drivstoff, vann og avløp, tilgangen til kommunikasjon, transport, ivaretagelse av husly og varme. helse og omsorgstjenester, nød- og redningstjenester.

Hendelsen vil påvirke kommunens evne til å styre og til å håndtere hendelsen. Det vil være svært krevende å ivareta ansvaret for å holde innbyggerne informert og sikre at de får kontakt med nødetater når de trenger det.

Det vil ikke være behov for evakuering eller umiddelbar befolkningsvarsling.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være høye. Hendelsen vil få konsekvenser for de fleste samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester. Hendelsen vil kunne forårsake flere følgehendelser. Usikkerheten i analysen vurderes som høy fordi økt digitalisering har gitt manglende oversikt over konsekvenser. Hendelsen kan skyldes villet handling og kan ha til hensikt å treffe der vi har minst kunnskap og minst forberedt.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Utrede konsekvensene for helse og omsorgstjenester sett i lys av ytterligere elektrifisering og digitalisering.
• Utrede konsekvenser for folks evne til å skaffe seg mat og medisiner under hendelsen.
• Gjennomføre øvelser basert på hendelsen.

11.16 Digital sikkerhetshendelse (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Kommunens servere og nettverk er skadet i så stor grad at evnen til å gi nødvendige tjenester, saksbehandle og drifte kommunen, er alvorlig truet.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Brann i eget serveranlegg.
• Skader på nettverk som følge av uhell eller alvorlige hendelser.
• Villet handling - digitalt angrep.
• Uvedkommende får fysisk tilgang til kommunens serverrom.

Eksisterende tiltak

• Overvåkning og oppfølging av systemene 24/7 
• Gode back-up rutiner, også back-up av back-up
• Opplæring sikkerhetsrutiner
• Mer differensiert tilgang og gode rutiner for tilgangsstyring
• Brann i datasentral, automatisk slukkeanlegg er anskaffet
• Flere brukere har manuelle nød prosedyrer
• Flere brukere/ledere har gjennomført ROS analyse
• IKT Sikkerhetsgruppe er opprettet
• Egen tiltaksliste (jf. Fishing kampanje) behandlet i RLG
• Test av sårbarheter i IKT-systemene (ekstern bistand)

Sårbarhetsvurdering

Kommunen satser på digitalisering som et virkemiddel for å sikre barn en trygg oppvekst, sikre bærekraftige tjenester innen helse, sosial og omsorg. Digital kommunikasjon skal være førstevalget i innbyggerdialogen. Samtidig rustes IKT-infrastrukturen mot angrep utenfra.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Helse og omsorgstjenester - rammer både journalsystemer, digitale systemer for trygghet og velferdshjelpemidler.
• Nød og redningstjenester - rammes.
• Kommunale tjenesteområder, deriblant barnehager, skoler, drift av vann og avløp rammes.

Styring av kommunen og kriseledelse - vil i stor grad bli berørt.
Rettsikkerhet, myndighet og kommunal forvaltning - vil i stor grad bli berørt da det rammer system for saksbehandling og arkiv.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være middels. Hendelsen vil få konsekvenser for de fleste samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester. Hendelsen vil kunne forårsake flere følgehendelser. Usikkerheten i analysen vurderes som høy fordi økt digitalisering har gitt manglende oversikt over konsekvenser. Hendelsen kan skyldes villet handling og kan ha til hensikt å treffe der vi har minst kunnskap og minst forberedt.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Innføre internkontroll som sørger for at alle som benytter digitale løsninger vet hva konsekvensen av et digitalt sikkerhetsbrudd har for konsekvenser (dokumentasjon, kommunikasjon og styring av systemer).
• Etablere manuelle nødrutiner for å sikre de viktigste verdiene ved et langvarig brudd.
• Gjennomføre sekvensering for å begrense skade ved et "vellykket" angrep.

11.17 Massetilstrømning av flyktninger (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Norge opplever massetilstrømning av flyktninger. Statlige myndigheter delegerer til Fylkesmannen og kommunene å ta imot flyktninger over en periode på 4 uker. For Vestfold og Telemark medfører dette forpleining av 20.000 flyktninger.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Klimaendringer.
• Politisk - og sosial ustabilitet utenfor Norge.
• Naturkatastrofer.
• Hybride militære konflikter.
• Forflytning av mange mennesker mellom regioner i Norge av ulike årsaker.

Eksisterende tiltak

• Beredskapsavtaler med frivillige organisasjoner.

Sårbarhetsvurdering

Det er kartlagt flere lokasjoner i kommunen som kan huse flyktninger. Oslo Convention Center er tidligere benyttet av sentrale myndigheter og har 9000 sengeplasser.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Ankomst av svært mange flyktninger vil sette press på helsetjenester og andre tjenester til barn og unge.
• Forsyninger av mat og medisiner kan bli påvirket i moderat grad.
• Når press på nødvendige tjenester går ut over innbyggere, kan det føre til sosial uro.
• Kommunen må avsette lederressurser og ressurser fra nøkkelpersonell for å håndtere situasjonen. Det vil bli nødvendig med beredskapsledelse over lang tid.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Middels. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være middels. Hendelsen vil sette press på samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester. Det vil ikke være økt risiko for følgehendelser, men unntak av at hendelsen kan føre til eller forsterke en situasjon med legemiddelmangel.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Inngå avtaler med flere frivillige organisasjoner.
• Avklare hvilke planer som foreligger for bruk av overnattingsteder og boliger i kommunen til dette formålet.
• Lage en plan for organisering av kommunale tjenester til et stort antall flyktninger.

11.18 Kvikkleireskred (Vurdert 2024)

Beskrivelse av hendelsen

Uten forvarsel går det et kvikkleireskred nord for sentrum av byen. Løsneområdet er på ca. 0,05 km² utløpsområdet er 1,5 ganger større. I løsneområdet bor det 100 personer i 40 boliger og i utløpssonen bor det 900 personer i større boligkomplekser. Det er forretninger, kontorer, jernbane, gjennomfartsvei og gravlund.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Større gravearbeid i bunden av løsneområde.
• Plassering av et massedeponi øverst i løsneområdet.
• Erosjon som følge av overvannsflom eller stor vannlekkasje.
• Kraftig jordskjelv.

Eksempel på bekkeerosjon Thor Henry Thorød

Eksisterende tiltak

• Kommunale bestemmelser som gjelder alle planer og tiltak under marin grense. 
• Alle som søker om gravetillatelse eller sender inn sanitærmelding, blir gjort oppmerksom på ansvaret for kunnskapsinnhenting og risikovurdering, og eventuell plikten til å sette inn risikoreduserende tiltak før graving.
• Plan for beredskapsledelse og krisekommunikasjon.
• Beredskapsavtaler med frivillige organisasjoner.

Sårbarhetsvurdering

Store deler av kommunen er dekket av marine masser (sand og leire). Det er foretatt farekartlegging mangesteder i kommunen og det er blant annet funnet kvikkleireområder sentrumsnært og i boligområder.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Et kvikkleireskred kan ødelegge infrastruktur som vannledninger, avløp, strøm- og fiberkabler, stenge veier og jernbane.
• Begrenset fremkommelighet gjør det vanskelig å gi nødvendige tjenester i hjemmet.
• Scenario som beskrevet vil utfordre alle kommunens ansvarsområder og stille store krav til styring og hendelseshåndteringen.
• Det vil være behov innbyggervarsling.
• Svært mange må evakueres umiddelbart etter hendelsen som følge av uavklart risiko og noen må være evakuert over lang tid som følge av at bolig ikke er beboelig. 

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som svært lav i områder som er godt kartlagt. Sannsynligheten er høyere i områder med mindre bebyggelse og der det har ikke har vært gjort kartlegginger.

Samlet vil konsekvensene være svært høye. Hendelsen vil sette press på samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester. Det vil være økt risiko for flere følgehendelser.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Kartlegging av områder som kan ha egenskaper som fører til kvikkleireskred.
• Sikre at gravemeldingstjenesten gir søker opplysninger om kartlagte risiko-/fareområder.
• Fornying av vannledningsnettet og overvannsløsninger i løsneområder.
• Plan for innbyggervarsling og evakuering basert på kunnskap om de ulike fareområdene.

11.19 Stor skogbrann (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Etter langvarig tørke oppstår en skogbrann nord og vest i kommunen. Den utvikler seg raskt til å bli en stor skogbrann som sprer seg raskt mot spredt bebyggelse. Samtidig blir det meldt om en ny brann. Denne gangen en krattbrann nær et boligfelt. Denne brannen har også potensiale til å bli stor. Det er samtidige skogbranner 2 andre steder i Vestfold-Telemark og det er press på oppsatte ressurser i regionen. Det er ikke bare på Østlandet at det er pågående skogbranner. Denne spesielle situasjonen gjør at nasjonale ressurser er i bruk flere steder.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Høy temperatur, langvarig tørke og vindforhold.
• Bål, grilling, bruk av kjøretøy, maskiner og utstyr som kan slå gnister.

Eksisterende tiltak

• Tilgjengelige nasjonale rutiner og varslingssystemer om skogbrannfare skogbrannfareindeks (Meteorologisk Institutt).
• Prognoser fra EFFIS (European Forest Fire Information System)
• Nettløsninger/app som registrerer lynnedslag
• Nasjonalt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark (15.04 - 15.09).
• Skogbrannflyovervåkningen, rapporteringer til 110 sentralen.
• Fast beredskap om skogbrannhelikopter
• Regional lederstøtte
• Ordning for lederstøtte for innsatsleder ved komplekse/langvarige hendelser i Telemark, Buskerud, Vestfold, Hedmark og Agderfylkene.
• Sivilforsvaret.
• Etablerte avtaler mellom myndigheter og skog- og landbruksnæringen.

Sårbarhetsvurdering

Mesteparten av landarealene nord for raet er dekket av skog. Klimaprofilen for Vestfold sier det er mulig sannsynlig at sommernedbør ikke øker, men at temperaturen blir høyere. Dette øker risikoen for skogbrann.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Skogbranner kan nå frem til bebyggelse og lokasjoner som huser kritisk samfunnsfunksjoner, -tjenester og infrastruktur. Dette kan føre til bortfall av strøm, EKOM, stengte skoler, barnehager, omsorgsbygg osv.
• Stor og langvarig skogbrann utfordrer ressursene i brann og redning.
• Det vil være behov for befolkningsvarsling og evakuering.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Middels. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være små. Hendelsen vil være en risiko for noen samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester. Det vil være økt risiko for noen følgehendelser.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Skogbrannberedskap bør tas inn i arbeidet med areal og reguleringsplaner.
• Flere målestasjoner, skogbrannfly, øvelse og trening.
• Økt innsats ifm. skogbrannplakater
• Lokasjonsbasert befolkningsvarsling
• Øke kompetansen og samhandlingsevnen (brannvesen, skogbrannreserven, tjenestepliktige i Sivilforsvaret, bønder).

11.20 Brann i tett trehusbebyggelse (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

Det brenner i en verneverdig trebygning i Sandefjord til lørdag i november. Det blåser kraftig (sterk kuling 17-19 m/s). Brannen sprer seg derfor raskt til nabohuset. Det er en rekke utleieboliger i området, og flere av innbyggerne tilhører særskilt risikogruppe for brann. Når brannvesenet kommer, står flammene ut av 2.etasje og det er en kraftig røykutvikling fra loft. Vindstyrken gjør risikoen for brannsmitte og konflagrasjonsbrann (områdebrann) meget stor.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Tekniske årsaker (feil på elektriske anlegg, fyringsanlegg).
• Menneskelig årsaker (håndtering av åpen ild, røyking, grilling, bål, feil bruk av elektrisk utstyr).
• Villede handlinger.
• Lynnedslag

Eksisterende tiltak

• Tilsyn og feiing
• Sikkerhetssjekk brann for tjenestemottaker over 65 år, samt rus/psyk uavhengig av alder
• Deteksjon og brannalarmanlegg (systematisk i Bjerggata, men ikke i hele Nybyen)
• Fasade-sprinkling
• Kartlegging av vannkilder
• Skjærslokker og særskilt brannutstyr
• Innsatsplaner
• Egenberedskap
• Befolkningsvarsling

Sårbarhetsvurdering

I Sandefjord by er det områder med gamle trehus som unnslapp bybrannen i 1900. I Bjerggata og i Breili står disse gamle husene tett og risikoen for spredning ved brann er høy.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Hendelsen vil umiddelbart får konsekvenser for kommunens evne til å gi nødvendige tjenester, men det vil være i en kortere periode.
• Det vil være behov for innbyggervarsling og evakuering.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Middels. Sannsynligheten vurderes som middels. Samlet vil konsekvensene være små. Hendelsen vil i noen grad påvirke samfunnskritiske funksjoner og nødvendige tjenester.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Kartlegge mer de enkelte bygningers kulturhistoriske verdi.
• Invitere til beboermøter.
• Direkte varsling, utvendig sprinkelanlegg.
•  Jevnlig tilsyn utsatte boliger.

11.21 Brann i oljetank/-skip (Vurdert 2024)

Beskrivelse av hendelsen

Hendelsen bygger på et scenario der det har oppstått en overflatebrann i tank med biodiesel. Tanken er på 5000 m³ og vil mulig kunne brenne i 30 timer. Mye svart røyk treffer bebyggelsen nord og nordvest for tanken utstrekning 2 km. Værmeldingen de nærmeste 30 timene er 5-7 ms fra syd-sydvest, endrer til vest etter 10 timer, uendret vindstyrke, 7 grader og lett regn.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Lynnedslag.
• Ulykke som følge av vedlikeholdsarbeid.
• Feil på det elektriske anlegget.
• Sabotasje eller terror.

Eksisterende tiltak

• Strategi for å forebygge og begrense storulykke.
• Sikkerhetsrutiner.
• Tilsyn.
• Øvelser

Sårbarhetsvurdering

Jahrestranda Næringspark, der oljetankene og anløpet for tankskipene er, ligger nær boligbebyggelse. Innenfor en radius på 2 km ligger det ett omsorgssenter, en bemannet bolig, 7 skoler og 11 barnehager. Torp flyplass ligger 7,5 km nord for hendelsen. Ferje mellom Sandefjord og Strømstad passerer i fjorden, rundt 400 meter fra anlegger, 4 ganger daglig.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Langvarig luftforurensning som følge av brannen kan medføre evakuering av omsorgssenter og bemannet bolig, og syke som bor i egen bolig. Skole og barnehage må holde stengt.
• Det vil være behov for innbyggervarsling og evakuering.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Høy. Sannsynligheten vurderes som lav. Samlet vil konsekvensene være middels. Hendelsen vil kunne påvirke sårbare grupper, barn og unge i betydelig grad.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Virksomhetene deler strategi for å forebygge storulykke med kommunens beredskap og Sandefjord brann- og redning. På denne måten kan kommunen bidra til at det holdes et nødvendig fokus på å forebygge storulykke.
• Beredskapsplan som sikrer tidlig varsling og gode planer som skjermer innbyggerne fra farlige røykgasser.
• Med utgangspunkt i virksomhetenes risikokontur og sikkerhetsavstander, vurdere om det skal opprettes ulike hensynssoner rundt storulykkevirksomhetene.

11.22 Smitte blant ville fugler (Vurdert 2024)

Beskrivelse av hendelsen

Hendelsen er analysert ut ifra følgende scenario:

Det er i midten av mai og hver dag meldes det om døde måker langs hele kommunens kyst. Tester viser at det er smittsom fugleinfluensa (H5N1-stamme). De siste dagene er det samlet inn 50 døde fugl daglig. Tallet er økende. Andre steder i Norge er det påvist at fugleinfluensa har smittet over på andre pattedyr. 

WHO uttrykker bekymring over at viruset også smitter mennesker. Men det er så langt ingen bevis for at viruset sprer seg mellom mennesker. Det er nylig påvist smitte i et større hønseri i kommunen. Hele besetningen ble avlivet. Kommunen har organisert innsamling av død villfugl og etablert et mottak for videre transport til destruksjon.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Smitte blant trekkfugler

Eksisterende tiltak

• Rutine for testing og håndtering av død fugl ved enkelttilfeller.

Sårbarhetsvurdering

Kommunen har en kystlinje på 160 km, 124 øyer og mange holmer. Sandefjord kommune er størst på fjørfehold i fylket med 1 039 000 individer (nest størst er Tønsberg med 504 000 individer). Hemskilen naturreservat er et beite- og oppvekstområde for vannfugler i hekkesesongen og rasteplass og hvileområde for ender, vadefugler, gjess og spurvefugler på trekk. Akersvannet naturreservat er en stor, grunn og næringsrik innsjø. Det er observert rundt 200 fuglearter i naturreservatet. Flere er sjeldne eller utrydningstruede. Robergvannet naturreservat er et viktig våtmarksområde med et rikt og interessant fugleliv. Gjennestadvannet er et rikt og variert fugleområde hvor det er observert over 150 ulike fuglearter. Langø landskapsvernområde brukes av vannfugler som raste- og beiteområde.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Dersom kommersielle bruk blir smittet, vil det redusere matproduksjonen.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være lav. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være lave. Dersom nye virusvarianter øke faren for smitte til mennesker, øker risikoen.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Plan for innsamling og behandling av død fugl. Planen ivaretar verdiene i naturreservatene og i kommersiell drift, ved å prioritere innsatsområdene.
• Rutine for å informere innbyggerne og aktivt videreformidle informasjon som Mattilsynet legger ut.

11.23 Akutt forurensning (Vurdert 2022)

Beskrivelse av hendelsen

En tankbil har veltet og 1 kubikk diesel har rent ut og kan havne i et mindre vassdrag, private drikkevannskilder og avløp. Det er kjente naturressurser i vassdraget som er truet.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Sjåfør har kjørt feil og havnet på vei som er smal med svake kanter.
• Veien har sklidd litt ut og ført til svake kanter.
• Årsak til ulykken ligger i bilens tilstand eller sjåførens evner.
• Trafikkulykke der flere kjøretøyer er involvert.

Eksisterende tiltak

• Brannvesen og Havnevesen har kompetanse på akutt forurensning. Sandefjord har utarbeidet miljørisikoanalyse for sjø og hendelser på land. Tror ikke beredskapsanalyser er utarbeidet.
• IUA Vestfold har sikret at det er utarbeidet tiltakskort for sjø, men ikke for landhendelser ennå. Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for  IUA Vestfold er utarbeidet og oppdateres årlig sammen med kommunene.
• Nasjonal grunnvannsdatabase - GRANADA
• Befolkningsvarsling.
• Kommunal beredskapsplan.

Sårbarhetsvurdering

Det er daglig transport av diesel med tankbiler fra tankanlegg på Vesterøya.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Lokalt kan forurensningene føre til at drikkevannet ikke kan brukes.

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Middels. Sannsynligheten vurderes som høy. Samlet vil konsekvensene være middels.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Utarbeide beredskapsanalyse for akutt forurensning med utgangspunkt i kommunes miljørisikoanalyse.
• Utarbeide tiltakskort for landhendelser i samarbeid med IUA.
• Øvelser.

11.24 Kraftig snøvær (Vurdert 2024)

Beskrivelse av hendelsen

Hendelsen er analysert ut ifra et scenario der et kraftig snøvær pågår, med vind på 10 – 13 m/s. Det er meldt opp til 35 cm snø i løpet av 2,5 timer. Det er ikke lenge siden det kom 50 cm i løpet av 2,5 døgn og derfor er de lokale snø-depotene nærmest fulle, parkeringsplasser er redusert og veiene er smale. En skolebuss har kjørt av veien med 10 elever og Vestfold Kollektivtrafikk har besluttet å innstille alle ruter. Statens vegvesen ber folk om å la bilen stå. Flere skoler holder stengt. Det samme gjør flere barnehager. Omtrent alle tog på Vestfoldbanen er innstilt. Hjemmesykepleien har store utfordringer med å komme frem til pasientene. Det fører til at noen ikke får besøk. Prioritering av besøk skjer etter en vurdering og i samarbeid med pasient og pårørende. Nødetatene har også problemer og må i enkelte tilfeller få hjelp av brøytemannskaper for å komme frem (også på private veier). Det har vært flere ulykker enn vanlig.

Faktorer som kan forårsake eller medvirke i hendelsen:

• Klimaendringer
• Økt trafikk.
• Færre naturlige plasser for snø deponi.

Eksisterende tiltak

• Planer for brøyting (inkludert gode «føykekart».)
• Plan for å øke ressursene til beredskapsvakt vinterveier.
• HSO har etablert kontinuitetsplaner for hendelsen.

Sårbarhetsvurdering

Kommunen ligger i et geografisk område der det sannsynligvis blir en økning av ekstrem nedbør.  Langs kysten vil en variasjon på 2-3 grader være avgjørende for om nedbør kommer som snø eller regn. Som et miljøtiltak har kommunen vedtatt å utfase alle biler med fossilt drivstoff. I løpet av 2025 vil andelen elbiler i hjemmesykepleien og andre ambulante tjenester være over 80 %.

Hendelsen kan føre til svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenester:

• Dersom det kraftige snøværet etterfølges av mildvær og regn, kan det bli en flomhendelse som følge av at flomveier, stikkrenner og sluk er tette av snø.
• Manglende kontinuitet kan svekke samfunnskritiske tjenester og funksjoner ved at personell ikke kommer på jobb eller nødvendige varer ikke blir distribuert i tide.
• Med mindre det blir en samtidig hendelse som skaper bortfall av EKOM, vil ikke kommunens evne til å lede tjenestene og håndtere hendelsen bli svekket.
• Enkeltpersoner som er avhengig av behandling/omsorg, kan bli flyttet til et behandlings-/omsorgssenter som følge av at veiene ikke er fremkommelig.

Kraftig snøvær har gjort ladepunktene utilgjengelige. Sandefjord kommune

Vurdert risiko

Risikoen for denne hendelsen vurderes til å være Middels. Sannsynligheten vurderes som svært høy. Samlet vil konsekvensene være middels. Hendelsen vil være en utfordring for mange samfunnskritiske funksjoner.

Styrbarhet

Styrbarhet vurderes til å være middels. Kommunen kan påvirke foreslått oppfølging som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Tiltak

• Plan for å hensynta samfunnskritiske funksjoner når noen skoler og barnehager må holdes stengt.
• Plan for beredskapsledelse og kommunikasjon relatert til dette scenario.
• Øke hjemmetjenestens mulighet til å utføre hjemmebesøk under ekstremvær (egnet bilmodell, egnet parkering og ladeutstyr).
• Utarbeide en plan med tiltak som skal øke hjemmesykepleiens evne til å gjennomføre alle besøk under kraftig snøvær:

• Biler som kan ta seg frem på tross av mye snø.
• Parkeringsplasser/-garasjer som gjør at minst mulig tid går med til måking, og skraping/tining av bil.