3.1 Formålet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Helhetlig ROS skal gi kommunen oversikt over risiko og sårbarhet. Funnene i helhetlig ROS benyttes som kunnskapsgrunnlag når mål, strategi og prioriteringer innen samfunnssikkerhet omtales i kommuneplanens samfunnsdel.
Langsiktige mål og strategier innpasses i kommunens arealstrategi. Dette kan gi behov for å revidere kommuneplanens arealdel.
Funn fra helhetlig ROS kan innebære behov for oppheving eller revisjon av gjeldende reguleringsplaner.
Plikten til å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og hva den minimum må inneholde, er regulert i forskrift for kommunal beredskapsplikt § 2.
Helhetlig ROS skal gjenspeile risiko- og sårbarhetsbildet i kommunen og bidra til at kommunen kan forebygge uønskede hendelser. Dette vil også gjøre samfunnet bedre i stand til å iverksette tiltak for å redusere skade om slike hendelser likevel skjer.
Analysen skal gi oversikt over hendelser som kan gi store konsekvenser og utfordre kommunens kapasitet. Slik som:
- Avdekke sårbarheter og gjensidige avhengigheter.
- Avdekke sårbarheter i systemer og identifisere nøkkelpersonell/-kompetanse i kommunen.
- Foreslå tiltak for hvordan risiko og sårbarhet kan reduseres og håndteres.
- Gi økt kompetanse og forståelse for tverrfaglig risikoer, sårbarheter og gjensidige avhengighet.
- Gi forslag til plangrunnlag og beslutningsstøtte til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
3.2 Bakgrunn for revisjon
Gjeldende helhetlig ROS ble vedtatt av kommunestyret 3. februar 2022. Helhetlig ROS skal også legges til grunn når det vedtas langsiktige mål, strategier og prioriterte tiltak for å styrke samfunnssikkerheten. Kunnskap fra helhetlig ROS skal benyttes når det vurderes forhold som bør innpasses i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven (Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3 a) og b)). Derfor er det naturlig at revisjon gjennomføres i tilknytning til kommuneplanprosessen.
3.3 Prinsipper ved revisjonen
Hensynet til best mulig kompetanse og gode prosesser i analysearbeidet, konkurrerer med hensynet til en tidseffektiv prosess. For å oppnå best mulig resultat på kortest mulig tid, ble det lagt vekt på god planlegging, tydelige rammer og god forankring.
For at arbeidet med helhetlig ROS skal være effektivt, er det viktig at antall hendelser som analyseres holdes nede. Samtidig skal formålet med helhetlig ROS oppnås. Dette vil også bidra til at flere opplever rapporten med tilgjengelig.
Foruten å sikre god kompetanse i prosjektgruppen og i arbeidsgruppene, ble det innhentet de nyeste rapportene som var relevante for de hendelsene som ble analysert. Kilder er oppsummert til slutt i rapporten, samtidig som de er lenket til i teksten.
3.4 Begreper
CBRNE er forkortelse og en fellesbetegnelse for kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E).
EKOM er forkortelse for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være til stede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere.
EPS er forkortelse for Evakuert- og Pårørendesenter. ES brukes om Evakuertsenter og PS brukes om Pårørendesenter
Innbyggervarsling eller befolkningsvarsling er en SMS-varsling som benyttes til å varsle om fare. Det benyttes også når kommunen eller politiet ber innbyggerne om å agere på en bestemt måte (for eksempel evakuere et område).
Konsekvens er beskrevet som skade på samfunnsverdiene.
Konsekvensreduserende barrierer er tiltak som virker slik at skadevirkningene av en uønsket hendelse blir mindre. Det kan være forebyggende tiltak og det kan være beredskapstiltak som utføres når hendelsen inntreffer.
Kritisk infrastruktur er objekter, systemer og tjenester som er viktige for å bevare fred og nasjonal selvstendighet, opprettholde en demokratisk rettstat, opprettholde en god samfunnsøkonomi og beskytte økonomiske verdier, beskytte liv og helse, og beskytte miljøet.
Kritiske samfunnsfunksjoner er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.
Lokasjonsbasert innbyggervarsling varsler alle mobiltelefoner i et definert geografisk område i motsetning til adressebasert varsling som varsler de som er folkeregistrert på en adresse og de som via portalløsningen har oppdatert egen kontaktinformasjon.
Overførbarhet er et uttrykk for om vurderingene og foreslåtte tiltak er mulig å benytte på andre lignende hendelser.
PLIVO er forkortelse for Pågående Livstruende Vold. Dette er et innarbeidet begrep/kodeord som benyttes i varsling av nødetater.
Redundans kan forklares som overskudd eller reserveløsning. Eksempel: Det er normalt tilstrekkelig med en strømtilkobling, men for å sikre en reserveløsning velger en å ha to tilkoblinger.
Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensene kan bli og usikkerheten knyttet til vurderingen.
Samfunnsverdiene er liv og helse, stabilitet, natur og miljø og materielle skader.
Sannsynlighet er et mål på hvor trolig en hendelse vil inntreffe. I analysen blir det oppgitt antall ganger en beskrevet hendelse vil inntreffe i et gitt tidsrom.
Sannsynlighetsreduserende barrierer er tiltak som er forebyggende og som påvirker til at den uønskede hendelsen skjer sjeldnere.
Styrbarhet er et uttrykk for om det er mulig å påvirke sannsynlighet og konsekvens ved hjelp av tiltak.
Sårbarhet er i analysen vurdert ut ifra om en hendelse rammer kritiske samfunnsfunksjoner.
Usikkerhet er vurdert ut ifra om kunnskapsgrunnlaget oppfattes som tilstrekkelig til å kunne gjøre vurderingen.
Uønsket hendelse er i rapporten definert som en hendelse som utfordrer kommunen, befolkningen og kritiske samfunnsfunksjoner.