Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, revisjon 2024

  1. 1 Forord
  2. 2 Sammendrag
  3. 3 Innledning
    1. 3.1 Formålet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
    2. 3.2 Bakgrunn for revisjon
    3. 3.3 Prinsipper ved revisjonen
    4. 3.4 Begreper
  4. 4 Kommunebeskrivelsen
    1. 4.1 Natur
    2. 4.2 Befolkning og bosetting
    3. 4.3 Skoler
    4. 4.4 Næringsliv
    5. 4.5 Samferdsel
    6. 4.6 Kritisk infrastruktur
    7. 4.7 Kulturmiljø
  5. 5 Arbeidet med revisjonen av helhetlig ROS
  6. 6 Vurdering av risiko - metode
  7. 7 Nye uønskede hendelser
    1. 7.1 Brann i oljetank
    2. 7.2 Smitte blant ville fugler
    3. 7.3 Kraftig snøfall
  8. 8 Revisjon av hendelser fra forrige ROS-analyse
    1. 8.1 Kvikkleireskred
    2. 8.2 Bortfall av elektrisitet
    3. 8.3 Sikkerhetspolitisk krise
  9. 9 To hendelser er slått sammen til en analyse
  10. 10 En hendelse er tatt ut av helhetlig ROS
  11. 11 Risiko og sårbarhetsvurdering
    1. 11.1 Bygningskollaps (Vurdert 2022)
    2. 11.2 Atomhendelse (Vurdert 2022)
    3. 11.3 Ulykke med farlige stoffer (Vurdert 2024)
    4. 11.4 Stor ulykke (Vurdert 2022)
    5. 11.5 Pågående livstruende vold (Vurdert 2022)
    6. 11.6 Sikkerhetspolitisk krise (Vurdert 2024)
    7. 11.7 Flom (Vurdert 2022)
    8. 11.8 Stormflo (Vurdert 2022)
    9. 11.9 Matbåren smitte (Vurdert 2022)
    10. 11.10 Bortfall av drikkevann (Vurdert 2022)
    11. 11.11 Svikt i avløpsnettet (Vurdert 2022)
    12. 11.12 Pandemi (Vurdert 2022)
    13. 11.13 Svikt legemiddelforsyning (Vurdert 2022)
    14. 11.14 Bortfall av elektrisitet
    15. 11.15 Bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM) (Vurdert 2022)
    16. 11.16 Digital sikkerhetshendelse (Vurdert 2022)
    17. 11.17 Massetilstrømning av flyktninger (Vurdert 2022)
    18. 11.18 Kvikkleireskred (Vurdert 2024)
    19. 11.19 Stor skogbrann (Vurdert 2022)
    20. 11.20 Brann i tett trehusbebyggelse (Vurdert 2022)
    21. 11.21 Brann i oljetank/-skip (Vurdert 2024)
    22. 11.22 Smitte blant ville fugler (Vurdert 2024)
    23. 11.23 Akutt forurensning (Vurdert 2022)
    24. 11.24 Kraftig snøvær (Vurdert 2024)
  12. 12 Fremstilling av risiko- og sårbarhetsbildet
  13. 13 Mål og strategier for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap
    1. 13.1 Mål for beredskapsarbeidet
    2. 13.2 Strategi
  14. 14 Plan for oppfølging
    1. 14.1 Anvendelse av kunnskap fra helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse
    2. 14.2 Oppfølging av hendelser med høy risiko
    3. 14.3 Egenberedskap
    4. 14.4 Utvikle grunnberedskap
    5. 14.5 Sikkerhetspolitisk krise
    6. 14.6 Klimaendringene
  15. 15 Referanseliste
  16. 16 Vedlegg

12 Fremstilling av risiko- og sårbarhetsbildet

12 av de 24 analyserte hendelsene vurderes å ha høy risiko. Av de seks hendelsene som er analysert ved denne gjennomgangen er det fire som er vurdert å ha høy risiko. Alle seks hendelsene er vurdert til å ha middels styrbarhet, som betyr at kommunen kan påvirke foreslått påvirkning som lokal myndighet, medeier og pådriver overfor eksterne aktører.

Skjematisk fremstilling av risiko for hendelser i helhetlig ROS

Skjematisk fremstilling av risiko for hendelser i helhetlig ROS
Risiko↓ Styrbarhet→ Høy Middels Lav
Høy Bortfall av drikkevann Ulykke med farlige stoffer, Stor ulykke, Pågående livstruende vold, Sikkerhetspolitisk krise, Matbåren smitte, Svikt i legemiddelforsyningen, Bortfall av elektrisitet, Bortfall av EKOM, Digital sikkerhetshendelser, Kvikkleireskred, Brann i oljetank/-skip
Middels Svikt i avløpsnettet Bygningskollaps, Atomhendelse, Pandemi, Massetilstrømning av flyktninger, Stor skogbrann, Brann i tett trehusbebyggelse, Akutt forurensning, Kraftig snøvær
Lav Flom, Smitte blant ville fugler, Stormflo

 

Bortfall av drikkevann har høy risiko, men også høy styrbarhet. Med det menes at graden av risiko er omvendt proporsjonal med kommunens evne til å gi nødvann til alle innbyggerne.

Av hendelsen med høy risiko og middels styrbarhet, er det pågående livstruende vold, matbåren smitte, svikt i legemiddelforsyningen og kvikkleireskred, som har størst konsekvens for liv og helse.

Sikkerhetspolitisk krise skiller seg fra de fleste andre hendelsene ved at det står aktører bak med en agenda om å skape frykt, svekke tillit til myndigheter, svekke beredskap og forsvarsevne. Jo mer tilspisset en sikkerhetspolitisk krise er, jo nærmere væpnet konflikt befinner vi oss i. Konsekvenspotensialet i denne hendelsen er derfor stort. Kommunal beredskap må ta mer hensyn til dette, enn det som er gjort til nå.

Når klimaendringene blir kraftigere, vil vi oppleve værhendelser med en intensitet og varighet vi ikke har hatt tidligere. Slike hendelser truer samfunnsstabilitet og flere samfunnskritiske funksjoner. Sannsynligheten for slike hendelser øker. Derfor blir det viktig å prioritere tiltak som reduserer konsekvensene i slike hendelser.