Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, revisjon 2024

  1. 1 Forord
  2. 2 Sammendrag
  3. 3 Innledning
    1. 3.1 Formålet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
    2. 3.2 Bakgrunn for revisjon
    3. 3.3 Prinsipper ved revisjonen
    4. 3.4 Begreper
  4. 4 Kommunebeskrivelsen
    1. 4.1 Natur
    2. 4.2 Befolkning og bosetting
    3. 4.3 Skoler
    4. 4.4 Næringsliv
    5. 4.5 Samferdsel
    6. 4.6 Kritisk infrastruktur
    7. 4.7 Kulturmiljø
  5. 5 Arbeidet med revisjonen av helhetlig ROS
  6. 6 Vurdering av risiko - metode
  7. 7 Nye uønskede hendelser
    1. 7.1 Brann i oljetank
    2. 7.2 Smitte blant ville fugler
    3. 7.3 Kraftig snøfall
  8. 8 Revisjon av hendelser fra forrige ROS-analyse
    1. 8.1 Kvikkleireskred
    2. 8.2 Bortfall av elektrisitet
    3. 8.3 Sikkerhetspolitisk krise
  9. 9 To hendelser er slått sammen til en analyse
  10. 10 En hendelse er tatt ut av helhetlig ROS
  11. 11 Risiko og sårbarhetsvurdering
    1. 11.1 Bygningskollaps (Vurdert 2022)
    2. 11.2 Atomhendelse (Vurdert 2022)
    3. 11.3 Ulykke med farlige stoffer (Vurdert 2024)
    4. 11.4 Stor ulykke (Vurdert 2022)
    5. 11.5 Pågående livstruende vold (Vurdert 2022)
    6. 11.6 Sikkerhetspolitisk krise (Vurdert 2024)
    7. 11.7 Flom (Vurdert 2022)
    8. 11.8 Stormflo (Vurdert 2022)
    9. 11.9 Matbåren smitte (Vurdert 2022)
    10. 11.10 Bortfall av drikkevann (Vurdert 2022)
    11. 11.11 Svikt i avløpsnettet (Vurdert 2022)
    12. 11.12 Pandemi (Vurdert 2022)
    13. 11.13 Svikt legemiddelforsyning (Vurdert 2022)
    14. 11.14 Bortfall av elektrisitet
    15. 11.15 Bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM) (Vurdert 2022)
    16. 11.16 Digital sikkerhetshendelse (Vurdert 2022)
    17. 11.17 Massetilstrømning av flyktninger (Vurdert 2022)
    18. 11.18 Kvikkleireskred (Vurdert 2024)
    19. 11.19 Stor skogbrann (Vurdert 2022)
    20. 11.20 Brann i tett trehusbebyggelse (Vurdert 2022)
    21. 11.21 Brann i oljetank/-skip (Vurdert 2024)
    22. 11.22 Smitte blant ville fugler (Vurdert 2024)
    23. 11.23 Akutt forurensning (Vurdert 2022)
    24. 11.24 Kraftig snøvær (Vurdert 2024)
  12. 12 Fremstilling av risiko- og sårbarhetsbildet
  13. 13 Mål og strategier for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap
    1. 13.1 Mål for beredskapsarbeidet
    2. 13.2 Strategi
  14. 14 Plan for oppfølging
    1. 14.1 Anvendelse av kunnskap fra helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse
    2. 14.2 Oppfølging av hendelser med høy risiko
    3. 14.3 Egenberedskap
    4. 14.4 Utvikle grunnberedskap
    5. 14.5 Sikkerhetspolitisk krise
    6. 14.6 Klimaendringene
  15. 15 Referanseliste
  16. 16 Vedlegg

13 Mål og strategier for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap

13.1 Mål for beredskapsarbeidet

Kommunen skal gjøre innbyggerne best mulig i stand til å greie seg godt gjennom en krise. Dette skal gjøres ved å:

  1. Varsle om økt fare og informere om egenberedskap.
  2. Gi barn og unge i skolen informasjon om samfunnssikkerhet og hva alle kan bidra med for å stå bedre rustet i kriser.

Kommunen skal være forberedt på å beskytte innbyggerne når farer truer liv og helse. Dette skal gjøres ved å:

  1. Raskt kunne varsle innbyggerne om en umiddelbar fare og gi råd eller instrukser for å beskytte.
  2. Effektivt kunne bistå politiet med evakuering og gi de evakuerte nødvendig hjelp og dekke de grunnleggende behov.
  3. Ivareta pårørende med viktig informasjon og et sted for å møte riktig hjelp.
  4. Kommunens beredskapsplaner skal være samordnet med overordnet beredskapsplan og revidert hvert år. Beredskapsplaner skal øves.

Kommunen skal anvende tilgjengelig kunnskap om samfunnsmessig risiko og sårbarhet i planarbeid, utviklingsarbeid og saksbehandling. Dette gjøres ved å:

  1. Etablere internkontroll for å sikre at kjent risiko blir en del av planarbeidet, utviklingsarbeidet og saksbehandling.
  2. Akseptert risiko skal uttrykkes og være en del av beslutningsgrunnlaget.

Kommunen skal være en pådriver og bidra til samvirke med andre samfunnsaktører i beredskapsarbeidet. Dette skal gjøres ved å:

  1. Aktivt og proaktivt kontakte andre samfunnsaktører, private virksomheter, organisasjoner, beredskapsaktører og myndigheter, og påvirke til at beredskapsplaner er samordnet.
  2. Systematisk oppfølging av storulykkevirksomheter og andre virksomheter som utgjør en større risiko dersom det skjer en større ulykke.

13.2 Strategi

  • Øke andelen i befolkningen som følger statens råd om egenberedskap.
  • Videreutvikle grunnberedskap.
  • Arbeide med forebyggende tiltak i hendelser som har høy risiko og størst konsekvens for liv og helse.
  • Klargjøre kommunens ansvar for sivile beskyttelsestiltak, revidere planer og øve på beredskapstiltak.
  • Klimatilpasning er et arbeid som berører den offentlige forvaltningen, både ved utøvelse av myndighet og ved tilrettelegging for gode tjenester til innbyggerne. Hvert kommunalområde, seksjoner og enheter lager handlingsplaner for klimatilpasningstiltak. Gjennomføring av tiltakene rapporteres i linjen.