Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, revisjon 2024

14.1 Anvendelse av kunnskap fra helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse

Kommunalområdene, seksjoner og enheter gjør seg kjent med funnene i helhetlig ROS og avklarer hvordan uønskede hendelser kan ramme samfunnsverdiene innenfor sitt ansvarsområde. Oppfølging av tiltakene i handlingsplanen helhetlig ROS 2022, innarbeides i virksomhetsplaner.

Ut ifra tilgjengelig kunnskap utvikles tjenester og arbeidsmiljø slik at sannsynligheten for uønskede hendelser reduseres og beredskapen styrkes. Alle beredskapsplaner revideres årlig og tar hensyn til revidert helhetlig ROS.

Helhetlig ROS legges til grunn for planarbeidet i kommunen.

Kommunen jobber aktivt for at samarbeidsparter, næringslivet og frivilligheten kjenner funnene i helhetlig ROS.

14.2 Oppfølging av hendelser med høy risiko

Bortfall av drikkevann har høy risiko, men også høy styrbarhet. Risiko er direkte relatert til dekningsgraden i plan for nødvann. Nåværende plan for nødvann dekker 2 av 16 vannsoner, ca. 9 000 innbyggere. (Beredskapsplan Vannforsyning v. 1 2023.08.29, side 38) Beredskapsplanen må øves.

Av de 11 hendelsene som har høy risiko og middels styrbarhet, er det fire hendelser som har svært høy konsekvens for liv og helse. Det er:

• Pågående livstruende vold (PLIVO)
• Matbåren smitte
• Svikt i legemiddelforsyningen
• Kvikkleireskred

For å redusere sannsynligheten for at disse hendelsene skal skje og ha best mulig beredskap for å redusere konsekvenser dersom de skjer, etableres det et prosjekt for hver hendelsestype. Formålet er å etablere best mulig kompetanse, innarbeide forebyggende tiltak i drift og ha oppdaterte effektive beredskapsplaner.

14.3 Egenberedskap

Totalberedskapskommisjonen skriver at befolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet har en avgjørende betydning for hele samfunnets motstandsdyktighet. DSB råder alle privatpersoner til å planlegge for å ha egenberedskap for å kunne klare seg selv i en uke under en krise.

Innbyggerne i Norge har ikke tatt inn over seg at det kan oppstå situasjoner og kriser der man kan trenge et beredskapslager på samme måte som innbyggerne i våre naboland, hevder DSB.

Kommunen skal påvirke og bistå innbyggerne til å ha egenberedskap i tråd med nasjonale råd. Dette gjøres blant annet ved å støtte opp om og delta i nasjonale informasjonskampanjer. Samtidig benyttes de mange møtene kommunen har med innbyggerne til å motivere til egenberedskap.

I arbeidet med å øke egenberedskap, samarbeider kommunen med næringslivet og frivilligheten.

Kommunen har særlig oppmerksomhet på sårbare grupper som trenger hjelp for å øke graden av egenberedskap.

14.4 Utvikle grunnberedskap

Totalberedskapskommisjonen skriver at grunnberedskapen er fundamentet for vår evne til å forebygge og håndtere kriser i både fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser og i krig. Befolkningens egenberedskap blir fundamentet i grunnberedskapen. Et annet viktig moment i grunnberedskap er evnen til tverrsektoriell beredskapsplanlegging og håndtering av hendelser.

Beredskapen i næringslivet er en viktig del av grunnberedskapen. Kommunen bør dele kunnskap om beredskap, motivere virksomheter til å utvikle en robusthet slik at de tåler uønskede hendelser godt og evner å normalisere på kort tid, samt involvere næringslivet i beredskapsplanlegging i større grad.

Kommunen har en godt utviklet grunnberedskap. Det er et potensiale til å arbeide mer effektivt på tvers av kommunalområdene. Dette gjelder blant annet:

• Ivareta beredskap i saksbehandling knyttet til arrangementer ved å etablere felles rutine for saksbehandling.
• Gi rollene i grunnberedskap tilgang til relevant informasjon på tvers av kommunalområdene ved blant annet å etablere kartløsninger for beredskap.
• Prioritere øvelser som involverer ulike nivåer og kommunalområder.

Kommunens evne til samvirke med nødetater, andre statlige beredskapsaktører, frivillige beredskapsaktører og private virksomheter, er også en viktig del av grunnberedskapen. Evnen til samvirke utvikles gjennom evaluering av hendelser og øvelser.

14.5 Sikkerhetspolitisk krise

Risikoen for en sikkerhetspolitisk krise vurderes til å være høy. Denne hendelsen er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i kommunens beredskapsplaner. Hvert kommunalområde må vurdere hvilke konsekvenser dette kan få i sitt ansvarsområde.

Det bør innarbeides tiltak som skal bidra til å opprettholde nødvendig drift og gi nødvendige tjenester, samtidig som det foregår målrettede angrep på kritisk infrastruktur, spredning av falske nyheter som har som mål å undergrave tilliten, og forsøk på å skape utrygghet i befolkningen.

Kontinuitetsplaner må ta hensyn til konsekvensene av mobilisering. Personer som dekker en funksjon som er kritisk for samfunnet kan få fritak fra oppmøte i Forsvaret ved krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging. Kommunens ledere må kjenne til denne ordningen og sende søknad om fritak der de mener det er grunnlag for dette. Dette bør gjøres i god tid før det blir aktuelt med mobilisering.

14.6 Klimaendringene

Vi opplever allerede klimaendringer i Norge. Fremover vil vi få høyere temperaturer, mer nedbør, flere regnflommer og mer skred.

For Vestfold forventes det at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig, både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. Det forventes flere og større regnflommer. Også i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen. Det forventes økt fare for jord-, flom- og sørpeskred som følge av økt nedbørsmengde. Som følge av havnivå stigning forventes det at stormflonivået øker.

Kommunen har vedtatt strategi for klimatilpasning, og jobber systematisk og tverrsektorielt med oppfølging av denne.

Havnivået vil fortsette å stige i hundrevis av år fremover. I vår region (spesielt innerst i Oslofjorden) fortsetter også landhevningen, slik at den reelle havnivåstigningen blir begrenset. Stormflo vil allikevel bli et økende problem. I 2090 vil en 1-års stormflo tilsvare dagens 200-års stormflo. Kommunen fikk utredet konsekvenser av stormflo i 2021. Rapporten peker på flere mulige tiltak. Disse må konkretiseres nærmere og innarbeides i en tiltaksplan. Tiltaksplanen skal legges til grunn for fremtidig planlegging i de stormfloutsatte områdene, slik at dette hensyntas i tilstrekkelig grad ved eks. boligutbygging, veitiltak og va‐planlegging. Selv om konsekvensene av stormflo er begrenset i dag, og i de fleste tilfeller håndterbare, vil dette forverre seg på lengre sikt. (Søknad om tilskudd – klimatilpasning 2024. Sak 24/5651)