2 Sammendrag
Kommunens helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) revideres for å komme i «takt» med kommuneplanarbeidet. I planstrategien 2024 – 2027 meldes det om et behov for å revidere kommuneplanens samfunnsdel. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal ligge til grunn for planer etter plan- og bygningsloven og benyttes som kunnskapsgrunnlag når mål, strategi og prioriteringer innen samfunnssikkerhet omtales i kommuneplanens samfunnsdel.
Gjeldende helhetlig ROS ble vedtatt av kommunestyret 3.februar 2022. Denne revisjonen er derfor begrenset til ny analyse av tre hendelser som var med i helhetlig ROS i 2022. Det er hendelsene Kvikkleireskred, Bortfall av elektrisitet og Sikkerhetspolitisk krise.
Det er et mål å holde antall hendelser på et lavt, men nødvendig behov. Det er derfor slått sammen to hendelser til en og analysert på nytt. Det er hendelsene CBRNE (hendelser som inkluderer kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive stoffer) og Brann/eksplosjon i næringsbygg, som er slått sammen til hendelsen Ulykke med farlige stoffer.
Hendelsene Brann i oljetank, Smitte blant ville fugler og Kraftig snøvær er hendelser som kommunen har tatt med i kommunens helhetlig ROS for første gang.
Fem av de syv hendelsene som analysert i 2024, er vurdert til å ha høy risiko. Det er hendelsene Ulykke med farlige stoffer, Sikkerhetspolitisk krise, Bortfall av elektrisitet, Brann i oljetank og Kvikkleireskred. Av disse er det hendelsen Kvikkleireskred som har størst konsekvens for liv og helse.
Hendelsen Kraftig snøvær er vurdert til å ha middels risiko og hendelsen Smitte blant ville fugler er vurdert til lav risiko.
Kunnskap fra kommunens helhetlig ROS, mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og strategi for å nå mål, skal legges til grunn i kommunens arealplanlegging.
I oppfølgingen av helhetlig ROS er det viktig å prioritere hendelser som har høy risiko og størst konsekvens for liv og helse. Det bør utredes nærmere hvordan de ulike ansvarsområdene blir berørt av disse hendelsene, hva som kan gjøres for å redusere sannsynligheten og oppdatere beredskapsplaner som skal øves for å redusere konsekvensene dersom hendelsene skjer. Kommunen som pådriver, må dele kunnskap om hendelsene med private virksomheter, frivillige beredskapsorganisasjoner og bidra til et hensiktsmessig samarbeid.
Befolkningens egenberedskap har stor betydning for hele samfunnets motstandsdyktighet. Kommunen som pådriver må motivere befolkningen og bidra til at flest mulig kan klare seg selv i en uke under en krise.
Grunnberedskap er fundamentet for vår evne til å forebygge og håndtere kriser. Kommunen kan utvikle grunnberedskapen i alle nivåer i organisasjonen og øve på samvirke internt og eksternt.
En sikkerhetspolitisk krise med økende krigsfare vil kunne utvikle seg over tid. Slik situasjon i Europa er nå, kan en se for seg en sikkerhetspolitisk krise mellom NATO og Russland. Dette vil kunne føre til trusler om våpenbruk og ulike hybride angrep mot kritisk infrastruktur. I neste fase kan det bli aktuelt for Norge å motta allierte styrker og iverksette mobilisering. Kommunen må derfor ha kunnskap om fritaksordningen og ha kontinuitetsplaner som tar utgangspunkt i dette scenario.